
|
Unikt militært samarbeid
'T-HARDE/NEDERLAND: - Samarbeidet om dette nye konseptet mellom Norge og Nederland er unikt i Nato-sammenheng, sier Europas første ISTAR-bataljonssjef, oberstløytnant Tony Keÿsers fra Nederland.
Av kaptein Gry Remme Nordvik, Program Jupiter i Hæren og Gro Anita Furrevik, Forsvarets mediesenter
UTFORDRINGER: Tom Zwaneveld og Hank Pape har store utfordringer foran seg, spesielt når det gjelder å få til en reell interopearbilitet mellom norske og nederlandske styrker. Foto: Kaptein Gry Remme Nordvik, Jupiter
- Visjonen for den nederlandske ISTAR (Intelligence, Surveillance, Target Aquisition and Reconnaissance) -bataljonen bygger blant annet på erfaringer fra siste vinterøvelse i Norge. Jeg var sammen med Etterretningsbataljonen i 6. divisjon, og det var også der jeg la grunnlaget for å kunne tegne opp organisasjonen for min egen bataljon, forteller Keÿsers.
Nederland har i dag den eneste stående ISTAR-bataljonen i Europa, som fra slutten av 2006 skal kunne løse alt fra lavintensitets krisehåndtering, til fullskala krig. Norge er i gang med å bygge opp bataljon nummer to, og er kommet langt i etableringen av konseptet - selv om den formelle avdelingsrammen ikke er på plass ennå. Frankrike vurderer også å melde seg på.
NYTT KONSEPT: - Dette er mer enn en bataljon, det er et helt system, sier Tony Keÿsers, sjef for nederlendernes ISTAR-bataljon - den første i Europa. Foto: Kaptein Gry Remme Nordvik, Jupiter
Samarbeidet mellom Norge og Nederland bygger på tanken om at landene rent militært ikke er store nok hver for seg. For eksempel kan det være at den norske hæren ikke har ressurser til å opprette en reaksjonsbrigade alene. Den kan imidlertid stå klar dersom nederlenderne bidrar med en bataljon.
Økt fleksibilitet
- Vi må finne løsninger som gjør at vi utfyller hverandre. Med to bataljoner kan jeg rette en forespørsel om de komponentene jeg trenger til en skreddersydd styrke til hvert enkelt oppdrag. Skulle vi få et oppdrag i jungelen i Afrika, vil jeg gjerne ha med meg noen fra Norge, blant annet fordi dere er bedre trent for vanskelige klimatiske forhold. Dessuten har dere fjernoppklaring, radaren Arthur og bakkesensorer som ikke vi har, sier Keÿsers.
Han er ikke i tvil om at gevinstene av ISTAR vil være store.
- Målet er å tilby et bedre operasjonelt bilde og samtidig kunne fortelle hva som skjer om to timer, tre dager og en uke.
Treningsprogram for 2004 er utvekslet mellom det norske og det nederlandske forsvaret, noe som gjør det mulig å planlegge deltakelse på hverandres øvelser.
- Begge sider har behov for økt forståelse for hverandres prosedyrer slik at vi etter hvert kan snakke om reell interoperabilitet mellom Norge og Nederland, understreker Keÿsers.
ENGASJERT: Oberstløytnant Tony Keÿsers i samtale med en av sine kompanisjefer, major Albert Strijker, like før oppskyting av en ubemannet luftfarkost - Unmanned Aerial Vehicle (UAV) - med billedsensor. Foto: Kaptein Gry Remme Nordvik, Jupiter
Nøkkelpersonell
Amerikanerne skrev i 1993 en doktrine for ISTAR. Ti år senere kom evalueringsrapporten for bruk av konseptet i Afghanistan og Irak, der det spesielt påpekes en manglende forståelse og kompetanse blant offiserene.
- Dette er et nytt konsept, det representerer en helt ny måte å tenke på. Vi må være bevisste på hvor viktig det er å investere i personell, sier Tony Keÿsers.
Fakta om ISTAR
ISTAR er en forkortelse for Intelligence, Surveillance, Target aquisition and Reconnaissance - etterretning, overvåkning, mållokalisering og oppklaring.
Beslutningen om å opprette en ISTAR-bataljon ble tatt av den nederlandske forsvarsministeren for snart to og et halvt år siden. I sommer var den på plass og teller ca 400. Fra slutten av 2006 skal den kunne løse alt fra lavintensitets krisehåndtering til fullskala krig.
Det er Nordsjøstrategien som danner rammen for samarbeidet mellom Norge og Nederland. Den omfatter - i tillegg til avtaler om utveksling av kompetanse, erfaringer og personell - også en rekke delavtaler om bytte av utstyr i "The Package Deal".
Den nederlandske ISTAR-bataljonen er bygget opp av alt fra militære analyseeksperter, til eksperter på kart, elektronisk krigføring, rekognosering, artilleri, radar og ubemannede overvåkningsfly - Unmanned Aerial Vehicle (UAV). Norske avdelinger kan supplere med kapasiteter nederlenderne ikke har.
|

|