|
Hæren klar for Nato og FN
OSLO: Hæren har aldri vært så etterspurt som i dag. Og Hæren har sjelden levert så mye som i 2003. Det er generalinspektøren for Hærens oppsummering ved utgangen av året.
Av Dag Leraand, Hærstaben
OPPSUMMERER: Generalinspektøren for Hæren, generalmajor Lars J. Sølvberg, ser tilbake på 2003 og fram mot 2004. Arkivfoto: Linda Cartridge
Ifølge generalinspektøren for Hæren (GIH), generalmajor Lars J. Sølvberg, tyder alt på at 2004 blir like travelt som i år. Intern omorganisering, løpende produksjon og deployering vil stå i fokus.
– Våre avdelinger har igjen løst oppdrag på Balkan, og fikk med den nylige deployeringen til Afghanistan utvidete oppgaver der. I tillegg kom det helt nye oppdraget i Irak. Vi vet allerede at vi skal stå i Kosovo og Irak fram til sommeren, og mye tyder på at Norge vil videreføre sitt militære engasjement i Afghanistan, fastslår Sølvberg.
Etter den politiske redegjørelsen i Stortinget mandag, og debatten to dager etter, synes det nå klart at det er politisk flertall for å bidra med styrker til Sudan.
GIH uttaler i Dagbladet onsdag at Hæren er klar for å løse oppdrag også der, men at det begynner å røyne på kapasiteten.
Sudan neste?
Norge har vært sterkt delaktig i fredsprosessen i Sudan, og særlig fra Utenriksdepartementet – så vel som fra opposisjonen – er det sterke krefter som ivrer for norsk deltakelse i en sannsynlig FN-styrke der. Med Sudans geografi er det rimeligvis luft- eller landmilitære bidrag som er aktuelle – og volummessig er det også landmilitære styrker som vil bli mest etterspurt der.
Som styrkeprodusent av de landmilitære kapasiteter Norge vil kunne bidra med, har GIH rimeligvis for lengst satt Sudan på sitt mentale kart. Til Dagbladet uttaler han at det vurderes hva som nå kan gjøres på det praktiske planet i forhold til et eventuelt bidrag til Sudan.
– Mer enn det kan vi ikke gjøre før vi får et oppdrag. Et oppdrag kommer ikke før en politisk beslutning fattes – og en politisk beslutning forutsetter en henvendelse fra FN, minner Sølvberg om.
Eventuelle hærbidrag til en operasjon i Sudan besvarer han derfor på helt prinsipielt grunnlag:
- Hæren produserer kapasiteter som i prinsippet kan brukes hvor som helst, til hva som helst - fra tradisjonell fredsbevaring til høyintensitetsstrid. Om de operasjoner vi yter bidrag til ledes av Nato eller FN - eller andre, er faglig sett ikke avgjørende for oss. Vi stiller med det vi kan, der politiske myndigheter vil bruke oss. Hovedsaken for meg som styrkeprodusent, er at Norge til enhver tid har de relevante landmilitære kapasitetene. Og det har vi.
Kapasitetsproblem
Selv skulle generalmajoren gjerne tatt et oppdrag i Sudan – og byttet ut sin gamle svarte beret med en blå. Men å få en tostjerners ledelse i en internasjonal operasjon forutsetter at det norske bidraget er stort nok, og det er en av GIHs bekymringer:
– Det er svært tilfredsstillende å registrere den store etterspørselen etter Hærens kompetanse og kapasiteter, enten det er i Europa, Asia eller Afrika, i Nato- eller FN-regi. Men det er begrensninger på hvor mye vi makter å produsere og levere, understreker Sølvberg, og viser til at Hæren på kort sikt skal reduseres ytterligere i volum. Investeringsrammene er også snaue.
– Det er mye fokus på internasjonale operasjoner – og det er bra. Her får Norge også brukt sine militære bidrag som et sikkerhets- og utenrikspolitisk virkemiddel, og jeg tror vår deltakelse har en positiv effekt. Men vi skal ikke glemme at vi kontinuerlig løser oppdrag også hjemme i Norge: døgnkontinuerlig, året rundt, på Russland-grensa og rundt Kongehuset. Og det er til tider nødvendig å minne om at våre bidrag utenlands ikke kun har en politisk side. Fra fagmilitært hold er jeg ikke i tvil om at den erfaring vi får med oss fra de ulike – og svært forskjellige – utenlandsoppdrag har uvurderlig verdi for vår evne til å forsvare Norge og norske interesser også på hjemmebane.
Hardt kjør
Samtidig som Hæren produserer for skarpe oppdrag omtrent som remmer og tøy kan holde, pågår det et formidabelt omstillingsløp på tampen av 2003, og begynnelsen av 2004. Hæren går fra nyttår over til to styringslinjer, gjennom Hærens styrker (HSTY) og Hærens transformasjons- og doktrinekommando (Tradok) som prosjektorganisasjoner. I februar lyses et tusentall stillinger ut, for tilsetting fra 1. mai.
I en hilsen til sine medarbeidere denne uken, framholder GIH den innsats som er lagt ned, og at Hæren har lykkes i å drive en svært krevende endringsprosess samtidig med et høyt volum på leveransene.
– De resultatene vi kan vise til skyldes oppofrelse og hardt arbeid, sier generalmajor Sølvberg, som ikke kan love sine kvinner og menn vesentlig lavere tempo på nyåret.
– Vi har langt på vei ytt over evne i 2003, og det forventes like mye av oss i 2004, selv om vi må ned med flere hundre årsverk bare om noen måneder. Det er mer enn et tankekors, uttaler generalmajoren, og advarer:
– Vi er på god vei mot den innsatshæren Forsvarssjefens militærfaglige utredning skisserer. Men vi er også for full fart på vei mot den absolutt nedre grense for hvor liten Hæren kan være – for fortsatt å være et relevant sikkerhetspolitisk instrument for norske myndigheter og en troverdig styrke for trygging av Norge.
|
|
