
|
Mange vil bli kadetter
Krigsskolene lokker med sivile studiepoeng og yrkestilsetting, og søknadsbunken øker. Sjøkrigsskolen og Luftkrigsskolen har nesten 50 prosent flere søkere enn i fjor.
Av Marita I. Wangberg, Forsvarets mediesenter
ATTRAKTIVT: Mange vil klatre på karrierestigen på krigsskolene. Arkivfoto: Torgeir Haugaard, FMS.
Alle de tre krigsskolene får nå dele ut sivile studiepoeng for studiene, og Sjøkrigsskolen har startet opp med en tre-årig bachelor. Hos de to andre trenger man et grunnfag i tillegg til krigsskoleutdanningen for å få en godkjent grad.
- Studiepoengene kan forklare litt av økningen i antallet søkere. Vel så viktig tror jeg det er at kadettene er garantert yrkestilsetting i Forsvaret etter endt utdanning. Det har vært snakk om at denne rettigheten kan falle bort fra neste år, og mange ønsker tryggheten ved å starte utdanningen nå, sier opptaksoffiser Ole Christian Dalby ved Krigsskolen.
Der er antallet søkere 404 i år, mot 384 i fjor, altså en oppgang på drøyt fem prosent. 44 av søkerne er kvinner, og den totale gjennomsnittsalderen er 24,2 år.
Fra Hær til Luft og Sjø
Sjøkrigsskolen hadde en kraftig oppgang, med 42 prosent økning i antall søkere siden i fjor. Skolen endte på 433 søkere, der 192 kommer fra Hæren, 184 kommer fra Marinen og 57 fra Luftforsvaret. 50 jenter meldte sin interesse, noe som gir en kvinneandel på 11,5 prosent. Snittalderen er 24,8 år.
På Luftkrigsskolen var søknadsøkningen på 46 prosent. Mens det kom inn rundt 230 søkere i fjor, var det 336 som meldte sin interesse i år. Til linjene Luftovervåkning & stridsledelse og "Mission support" kom det inn 178 søkere til ti plasser. Gjennomsnittsalderen er 24 år, og det er en god del kvinner blant søkerne.
- De fleste av søkerne kommer fra Hæren. Det er naturlig, siden det er Hæren som utdanner det største antallet befalselever, sier opptaksoffiser Paul Troseth ved Luftkrigsskolen.
HEISER SEIL: Tidligere kadetter på Sjøkrigsskolen på tokt med Statsraad Lemkuhl i Karibia.
Sterke kandidater
Krigsskolene har nylig gjennomført første runde med regionale opptaksprøver. De kommende kadettene må blant annet gjennom fysiske tester, kunnskapsprøver, psykologiske tester og intervjuer før det blir avgjort hvem som kommer inn. Og kampen om plassene er hard:
- Hos oss konkurrerer rundt 400 søkere om 40 plasser. Syv-åtte plasser er allerede delt ut ved forhåndstilsagn til soldater i internasjonal tjeneste. Det vil si at kullet får veldig høy kvalitet – de som blir tatt inn vil være svært godt kvalifiserte, sier Ole Christian Dalby ved Krigsskolen.
Opptaket skal etter planen være ferdig i slutten av mai, og de som får plassene begynner utdanningen i august.
Fakta
Krigsskolene er Forsvarets nåløye for dem som ønsker å bli yrkesoffiser. Utdanningen fokuserer på lederutvikling, og er både teoretisk og praktisk innrettet. Alle de tre krigsskolene vil tilby gjennomgående treårig utdanning til bachelor-nivå fra 2005.
Kadettene får lønn og ansiennitet under utdanningen, som til nå har vart i to pluss to år. For personell med teknisk bakgrunn og flerårig sivil høyskoleutdannelse tilbys det et rundt fem måneder langt kurs som gir grunnlag for tilsetting som yrkesoffiser.
For å starte på Krigsskolene må man ha befalsutdanning og praksis.
Les mer om krigsskolene på deres egne sider:
Krigsskolen
Sjøkrigsskolen
Luftkrigsskolen
|

|