|
Ny langtidsplan til Stortinget
I det store og det hele har regjeringen fulgt forsvarssjefens anbefaling fra desember i sitt forslag til ny langtidsplan. Dermed vil moderniseringen av Forsvaret kunne fortsette i neste fireårsperiode med vekt på operativ virksomhet.
Av Jahn Rønne, Forsvarets mediesenter
NY PERIODE: Forsvaret er på vei inn i en ny fireårsperiode hvor det legges større vekt på operativ virksomhet. Foto: Torbjørn Kjosvold, FMS
Etter tre måneders arbeid med den militærfaglige utredningen har regjeringen klar sitt forslag til ny langtidsplan for perioden fra 2005 til 2008. Nå er det Stortinget som skal vurdere det hele før de endelige vedtakene gjøres i juni.
- Vi er tilfreds med at den nye langtidsproposisjonen baserer seg på de fagmilitære råd som ble gitt gjennom Forsvarssjefens militærfaglige utredning (MFU), sier sjef for Forsvarsstaben og fungerende forsvarssjef Svein Ivar Hansen.
Anbefalinger følges
Både Forsvarets nye struktur, beordringsplikt, økt status for vernepliktige og nytt system for befalsutdanningen er blant de militærfaglige anbefalingene som er beholdt i forslaget til plan for ny fireårsperiode.
Det sjefen for Forsvarsstaben er noe bekymret for er ressursnivået, fordi det bygger på optimistiske forutsetninger.
Dersom noe uforutsett skjer eller nye behov presser seg frem, er ikke strukturen robust nok, mener han, og det kan ramme både innenfor personell og materiell.
SJEF FORSVARSSTABEN: Generalløytnant Svein Ivar Hansen. Foto: Torgeir Haugaard, FMS
Det er operativ virksomhet som vil bli prioritert i neste periode sammen med investeringer. Og da er det innenfor logistikk og støtte man skal redusere ressursbruken, går det frem av planene. I alt 2 milliarder kroner er tenkt overført fra støtte til operativ virksomhet og materiellinvesteringer.
Bare én landsdelskommando
Noe av det som er nytt i forslaget til langtidsplanen er nedleggelse av Landsdelskommando Sør-Norge i Trondheim. Begrunnelsen er at overgangen fra et mobiliseringsforsvar til et reaksjonsforsvar har redusert behovet for landsdelskommandoer.
- Vi kunne likevel ha ønsket oss en helhetlig vurdering av kommandostrukturen, kommenterer generalløytnant Hansen.
- Dersom nedleggelsen blir vedtatt, får det betydning blant annet for oppgaver innenfor Totalforsvaret, forklarer han, og understreker at disse oppgavene i så fall må bli løst på andre måter.
Kvalitetsreform i HV
I Stortingsproposisjonen har Forsvaret fått støtte for å gjennomføre en kvalitetsreform av Heimevernet, der 50 000 soldater deles inn i innsatsstyrker, forsterkningsstyrker og oppfølgingsstyrker. I tillegg har Forsvarsdepartementet nå foreslått en reservestyrke på 33 000 som ikke skal trenes, men skal kunne mobiliseres.
Her er forsvarsledelsen spent på konsekvensene av å beholde en slik reservestyrke og om det eventuelt vil påløpe kostnader. HEIMEVERNET: Det skal gjennomføres en kvalitetsreform i HV. Styrken skal telle 50 000. Foto: Torbjørn Kjosvold, FMS
Sjefen for Forsvarsstaben har likevel forventninger til den nye heimevernsstrukturen der de med innsatsstyrkene vil være fokusert mot å forebygge og bekjempe terrorisme og andre asymmetriske trusler, samt bidra til å beskytte vitale samfunnsfunksjoner. Og HV skal fortsatt fylle en viktig rolle til støtte for det territorielle forsvar og det lokale og regionale sivil-militære samarbeid. Med nytt utstyr og trening vil de enda bedre kunne beskytte viktige objekter, som for eksempel personer eller sentrale bygninger.
Viktig verneplikt
I fremtidens forsvar skal verneplikten fortsatt være en bærebjelke. Det årlige behovet for vernepliktige soldater anslås til ca 9 500. For å gi dem en kompensasjon for 12 måneders tjeneste vil dimisjonsgodtgjørelsen bli økt til 15 000 kroner i 2005. Beløpet kan bli høyere på et senere tidspunkt. Fullført tjeneste skal også gi studiepoeng.
- Det er viktig at vernepliktige verdsettes og at tjenesten blir statushevende, sier generalløytnant Svein Ivar Hansen.
Han har også tro på den nye befalsutdanningen, som trolig vil bli slik forsvarssjefen allerede har foreslått. Den må ha fleksibilitet både i forhold til forsvarsgrenene og slik at det blant annet er mulig å rekruttere kvinner.
- Nødvendig med beordring
I langtidsproposisjonen bekreftes behovet for å innføre beordring til internasjonal tjeneste. Begrunnelsen er blant annet en rettferdig fordeling blant yrkesbefal og at utenlandsopphold blir mer forutsigbart for personellet. Og i tillegg oppnår man kompetanseheving ved uteoperasjoner.
Hæren i neste runde
I forslaget til ny struktur antydes det at Hæren må bli prioritert i neste langtidsperiode (2009 – 2013).Gå til Forsvarsdepartementets egen side for å finne kortversjonen og full versjon av Stortingsproposisjon nr. 42 (2003-2004).
I moderniseringen av Forsvaret legges det nå vekt på å:
øke den operative evnen
etablere anvendbar og moderne brigade i Hæren (Brig N)
etablere en felles anvendbar ISTAR-kapasitet for blant annet overvåkning og etterretning
øke bredden i bidrag til nasjonal og internasjonal krisehåndtering
gjennomføre kvalitetsreformen i Heimevernet
styrke Sjøforsvaret, blant annet gjennom nye fregatter og helikoptre
fortsette moderniseringen av Luftforsvaret
Langtidsplan 2005-2008 viderefører moderniseringen av Forsvaret.
Stortingsproposisjon nr 42 (2003-2004).
Noen av tiltakene for å lykkes vil være å:
forbedre personellforvaltningen slik at denne dekker behovet for kompetanse og personell
videreføre verneplikten slik at den er tilpasset Forsvarets behov
etablere effektivt logistikk- og støtteapparat tilpasset operative behov
forskyve 2 mrd kroner fra logistikk- og støtte til investering og operativ drift
En oppsummering:
Felles:
Nasjonalt fellesoperativt hovedkvarter i Stavanger (FOHK) videreføres, samlokalisert med Natos Joint Warfare Centre.
Landsdelskommando Nord-Norge (LDKN) på Reitan rendyrkes som en krisestyringskommando.
Landsdelskommando Sør-Norge i Trondheim legges ned.
12 HV-distrikter videreføres.
Foto: Stian Solum, FMS
Spesialstyrkene
Styrken tilføres personell, og det etableres en luftving for spesialoperasjoner i 720-skvadronen.
En ISTAR-enhet opprettes for å løse oppdrag knyttet til overvåking, etterretning, innsamling av målangivelsesdata og rekognosering.
Utvikling av beskyttelse mot ARBC-stridsmidler prioriteres (atom, radiologisk, biologisk, kjemisk).
Deler av logistikk- og støttestrukturen gjøres deployerbare.
Hæren:
Etablerer en anvendbar og deployerbar brigade, Brigade Nord. Krever totalt to brigademateriellsett. Ett materiellsett sammen med øvet personell vil utgjøre rammen for en mobiliseringsbrigade, Brigade 6. Brigade Nord får et større innslag av stående styrker og personell på beredskapskontrakter.
Telemark bataljon videreføres innenfor Brigade Nord.
Brigade 6 erstatter brigade 12 (Trønderbrigaden.) Brigade 5 legges ned.
Grensevakt og Hans Majestet Kongens garde videreføres. I tillegg skal Hæren ha en divisjonskommando (6. divisjon) samt korps og divisjonstropper.
Sjøforsvaret:
Fridtjof Nansen-klassen fregatter med NH 90-helikopter og Skjold-klassen fartøyer innfases. MTB-Hauk-klassen utfases.
Seks minerydderfartøyer videreføres og oppgraderes, mens to utfases.
Tre av de seks undervannsbåtene videreutvikles til mulig flere typer oppgaver. Kystjegerkommandoen videreføres innenfor felles ISTAR-enhet. Kystvakten videreføres.
Kystjegerkommandoen flyttes fra Trondenes i Harstad til Olavsvern i Tromsø. Åsegarden som alliert treningssenter videreføres. Grunnleggende befalsutdanning i Sjøforsvaret gjennomføres i Horten. Spesialisering og fagutdanning skal foregå i Bergen.
Luftforsvaret:
48 kampfly oppgraderes og videreføres. Ambisjon om å kunne deployere inntil én kampflyskvadron.
Et luftvernbatteri (NASAMS) gjøres deployerbart, mens et mobiliseringsbatteri videreføres. Luftvern oppgraderes. Andre fly videreføres.
Luftovervåkings- og stridsledelsesenhet flyttes fra Mågerø til Rygge. Luftvernbatteriet ved Bodø hovedflystasjon flyttes til Ørland. Evenes, Torp Langnes, Flesland og Værnes nedlegges som mobiliseringsflyplasser.
Heimevernet:
Skal omfatte 50 000 personell i operativ struktur, og i tillegg kommer en reserve på 33 000.
Antall HV-distrikter reduseres fra 18 til 12. Investeringsnivået planlegges gradvis økt fra ca 90 millioner til ca 250 millioner kroner årlig.
Verneplikt:
Verneplikt er en bærebjelke.
Forsvarets behov for kompetanse og personell til operasjoner ute som hjemme, gjør at praktiseringen av verneplikten må justeres.
De som avtjener
verneplikt bør oppleve den som positiv, lærerik og meningsfull. Innkalling baseres på Forsvarets behov, noe som innebærer at ca 9 500 ungdommer, mot ca 10 500 de senere år, gjennomfører 1. gangstjenesten i et differensiert og fleksibelt system. Dimisjonsgodtgjørelse foreslås økt fra 8 900 til 15 000 kr i 2005. Det er et mål å øke godtgjørelsen ytterligere i løpet av perioden.
Personellreformer:
Det fremmes egen odelstingsproposisjon med forslag om ny lov om personell i Forsvaret.
Avdelingsbefal: For å øke operativiteten ved avdelingene, foreslås innføring av avdelingsbefal, for stillinger fra sersjant til løytnantsnivå. Rettigheter og plikter som yrkesbefal, men tidsbegrenset tilsetting frem til fylte 35 år.
Yrkesoffiserer:
De som har fullført plikttjeneste etter fullført krigsskoleutdanning. Lederstillinger på midlere og høyere nivå. Yrkestilsetting etter avtjent plikttjeneste.
Beordringsplikt:
Beordringsplikt til internasjonale operasjoner foreslås innført for alt tilsatt befal og for enkelte kategorier sivile. Skal praktiseres slik at det blir en god fordeling mellom tjeneste i operasjoner og i hjemmeavdelinger. Forsvarets ansatte gis dermed forutsigbarhet, rettferdig fordeling og riktig kompetanseheving så vel som belastninger ved uteoperasjoner.
Økonomi:
Regjeringen legger opp til at Forsvaret i perioden 2005 til 2008 skal tilføres 118 milliarder 2004-kroner. Dette gir et årlig gjennomsnitt på 29,5 milliarder kroner.
Materiellinvesteringene økes med 1,1 milliarder kroner årlig i løpet av perioden.
|
|
