Det er mulig å forberede seg på terrorisme og asymmetriske angrep, og det gjør det norske forsvaret, sier generalmajor Arne B. Dalhaug i Forsvarsdepartementet.

Av Marita I. Wangberg, Forsvarets mediesenter

I ENDRING: Framtidas soldater må regne med å forberede seg på andre typer trusler enn tradisjonell krig. Arkivfoto: Per Thrana, FMS.

Generalmajoren tror neste generasjons konflikter i stor grad vil bestå av asymmetriske trusler og terroristangrep.
- Vi må være forberedt på at denne typen trusler øker, og at vi i mindre grad kommer til å føre den typen krig som var i Irak. Det er sannsynlig at vi vil oppleve terrorangrep på Europa med jevne mellomrom fremover. Norge er ikke veldig utsatt, men vi kan ikke garantere noe, sier han til Forsvarsnett.

Det norske forsvaret forbereder seg på den nye typen konflikter gjennom å gjøre styrkene mer relevante, deployerbare, ha hurtigere reaksjonstid og å ha relevante kapasiteter.
- Vi satser blant annet mer på spesialstyrker og utviklingen av ISTAR-bataljonen, i tillegg til det generelle arbeidet med å få hurtigere reaksjonstid. Dette kommer frem i den nye langtidsplanen for Forsvaret, sier generalmajoren.

Taper i konvensjonell krig
Under en konferanse arrangert av Forsvarets stabsskole torsdag redegjorde han for hvilke type konflikter man ser for seg vil komme i fremtiden – de såkalte fjerde generasjons konflikter.
- Det ligger i terrorismens natur at angrepene må være overraskende – ellers kunne vi avverget dem. Men vi kan forberede oss. Et eksempel er å ha kapasiteter som detekterer kjemiske stridsmidler. Et annet er god etterretning, sier han.

Den vestlige verden er i dag militært overlegen, og motstanderen må finne andre metoder enn tradisjonell krigføring for å ha mulighet til å vinne kamper.
- Vi må se for oss hva som kommer, og handle etter det. Hvis ikke får vi en katastrofe, sa han.

Kulturell etterretning
Den amerikanske professoren Joe Strange understreket spesielt hvor viktig det er at de vestlige landene innser at fremtidens kriger handler om mer enn de militære kampene. Han ga en rekke eksempler på at USA var for sen med å fokusere på fasen etter selve krigføringen i Irak.
- Man hadde for lite kulturell etterretning, og kjente for dårlig til hvordan irakerne ville reagere på styrkene. USA brukte mye tid på å finne ut hvordan de skulle ta landet – og lite på hvordan de skulle sette det sammen igjen, sa han.

Strange sa at flere amerikanske eksperter pekte på dette problemet før krigen i Irak, men de amerikanske styresmaktene tok ikke signalene alvorlig nok.
- Vi må lære å tenke bredere enn det vi er trent for militært. Vi må også se på kulturelle, etniske og religiøse problemer, og sørge for blant annet velferd, mat, vann og husly for befolkningen i konfliktområdet. Da trenger vi å hente inn andre typer eksperter, som antropologer, historikere og økonomer, sa han.

Suksess i Sudan
Oberst Mark Rollo-Walker fortalte om erfaringene fra Joint Military Center (JMC), som overvåker fredsavtalen i Nuba-regionen i Sudan. Der samarbeider de militære styrkene tett med den politiske ledelsen og de to partene i konflikten, og dette samarbeidet har gjort operasjonen til en suksess.

- Det gode samarbeidet er unikt. Vi følger to viktige prinsipper: Upartiskhet og gjennomsiktighet. Alt vi gjør må vi gjøre i åpenhet, for å bevare tilliten fra partene. Nøkkelen til suksess er monitorering, Vi må være i forkant av det som skjer, og ha gode forbindelser, sa han.