SHAIBA, IRAK: Irak-styrken har lagt perm bak seg, og var i full sving fra første dag tilbake i Irak. Enkelte syntes nesten at to uker fri var i overkant, for behovet for hjelp er enormt.

Av løytnant Kjetil Eide (tekst og foto), presse- og informasjonsoffiser, Irak II

TAKKNEMLIG: En iraker kommer opp til fenrik Kristian Egeland for å takke ham for arbeidet nordmennene gjør i nærområdet hans.

Fenrik Kristian Egeland skulle aller helst sett at materiellet i maskintroppen han er lagfører for fikk dure på konstant. For virkningen av arbeidet han er med på er merkbar. Derfor hadde han nesten hastverk med å komme tilbake fra perm. Det er så mye arbeid som trenger å gjøres.

- Det var deilig å komme i gang igjen. Jeg har bare gått hjemme og trippet de siste dagene, og hatt altfor lite å gjøre, sier 23-åringen fra Vigrestad.

Kompanisjefen, major John Otto Pedersen, forklarer den tøffe starten med at han vil ha folk ut av hvilemodus. I Irak mangler de familiene og rutinene hjemme. Men de har sitt eget miljø, kompisene og arbeidet, som de dyrker i stedet. Arbeidet blir en form for velferd.

- Du tar på deg uniform om morgenen og av om kvelden. Du innstiller deg på at du har en jobb å gjøre, og at den skal gjøres skikkelig, sier Pedersen.

Arbeidsvillig
Filosofien får tydelig gehør fra Egeland.

”På Jæren me potla å græve” heter det i en sang fra hjemstedet hans. Nå har jærbuen også tatt med seg gravingen ut i verden. Det byr på helt andre utfordringer enn han er vant til hjemme. Underlaget skjuler mange utfordringer. I dag skal Egeland gjøre ferdig et prosjekt ved oljeraffineriet i Shaiba. Og han tenker ikke å gi seg før jobben er gjort, uavhengig av om det blir langt over midnatt.

- I morgen skal jeg ut på et nytt oppdrag, og dagen etter venter enda ett nytt. Så her må vi gjøre oss ferdige fra dag til dag, sier han.

Utenfor raffineriet står lange køer med tankbiler og er til hinder for trafikken på veiene. På sikt skal de kanalisere de ventende tankbilene inn i åtte gater. Fire på hver side av veien. Gatene skal fordeles etter om lasten består av bensin, diesel, råolje eller gass. Det skal være plass til 25 i hver kanal. I det Egeland forteller om et sprukket vannrør de jobber med å fikse, kommer en iraker forbi, smiler og strekker ut hånden for å takke ham for arbeidet de gjør. Deretter blir det et ekstra håndtrykk til ære for fotografen. Etterpå trasker han videre. Det er ifølge Egeland ingen enkeltstående hendelse. Mange viser sin takknemlighet.

- Vi føler virkelig at vi utgjør en forskjell, til tross for at vi er få. Derfor har vi jobbet på spreng fra første dag, sier jærbuen.

RASKT I GANG: Kompanisjefen for Irak-styrken, major John Otto Pedersen, har vært bevisst på at ingeniørstyrken skal komme i arbeid umiddelbart etter hvilen i Norge.

Møtt med takknemlighet
Han tipper at det kunne vært gode penger å tjene på å sette sammen arbeidslaget han har med seg i et entreprenørfirma. Men det er god lønn i å vite at arbeidet kommer den irakiske befolkningen til gode.

- Det er motiverende at folk setter sånn pris på det vi gjør. Jeg storkoser meg. Det er helt klart noe av det beste jeg har vært med på i mitt liv, understreker Egeland.

Men han er bekymret for hva som vil skje med landet hvis de internasjonale styrkene begynner å trekke seg ut. Selv ville han aller helst blitt værende lenge utover kontingenten som strekker seg til 15. juli for nordmennene.