Hele 95 prosent av de ansatte i Forsvaret mener at de har god, meget god eller særdeles god helse. Like mange sier at de trives på jobben, viser den store helseundersøkelsen fra 2003.

Av Marita I. Wangberg og Magnus Iversen (foto), Forsvarets mediesenter

KARTLEGGER: Overlege John Ivar Brevik skal se på sammenhengene mellom arbeidssituasjon og helsetilstand.

- Helse og trivsel henger nøye sammen: Hvis man mistrives, er det lett å få helsesvikt. Undersøkelsen viser at de forsvarsansatte skårer høyt på både helse og trivsel. Samtidig finnes det grupper med ansatte som har dårligere helse eller har plager på grunn av arbeidsmiljøet, sier overlege John Ivar Brevik, sjef ved Militærmedisinsk forskning og utvikling (MMFU).

Alle ansatte i Forsvaret vil bli bedt om å svare på en slik undersøkelse hvert år. Slik skal Forsvaret få en oversikt over helsetilstanden og trivselen for de ulike typene tjeneste, og kunne sette inn forebyggende og helsefremmende tiltak etter behov. Denne uka vil det komme et nytt skjema i posten.

Vanskelig omstilling
Fjorårets undersøkelse har gitt resultater som legen nå skal ta tak i. Et forhold som tydelig slår ut på helsetilstanden er hvor berørt de ansatte er av den pågående omstillingen.
- Fare for å miste jobben er noe av det som sliter mest på både helse og trivsel. Spesielt langdryge prosesser tærer på humøret og motivasjonen. Dette viser at omstillingsprosessene må gå kjapt, og ikke komme tilbake om og om igjen.

Andre påvirkninger er antallet døgn på reisefot og hvor mye overtid man jobber.
- Men på tross av hva man kunne tro virker inn, slår faktisk reiser og overtid positivt ut på helsa. De som reiser og jobber mye er sannsynligvis aktive folk som opplever mye i jobben, og har derfor bedre helse, sier overlegen.

Venner er viktig
Også forhold utenfor arbeidet har stor påvirkning for helsetilstanden. Undersøkelsen kartlegger derfor blant annet også sosialt nettverk/familie, livshendelser og belastninger.
- Vi ser at de som har det vanskelig på jobben, ofte også har større belastninger hjemme. Har man godt sosialt nettverk, tåler man flere tøffe belastninger også på jobben, sier Brevik.

Totalt ser det ut som ansatte i den operative delen av Forsvaret har bedre helse enn de som jobber i støttefunksjoner. De med størst frihet og ansvar for å planlegge eget arbeid trives best. De vanligste rapporterte sykdommene/lidelsene er muskel/ledd, blodtrykk, hudutslett, astma/bronkitt og psykiske lidelser.

Noe stress
De vanligste arbeidsmiljøbelastningene var støy og dårlig ventilasjon. Mellom 14 og 20 prosent (varierer mellom de ulike avdelingene) rapporterte at de opplevde jobbstress. Men stress og dårlig helse henger ikke nødvendigvis sammen: Avdelinger med lav forekomst av helsesvikt melder om relativt mye jobbstress, mens flere avdelinger ved lavt stressnivå har størst forekomst av helsesvikt.

Nå skal Militærmedisinsk forskning og utvikling se på de forskjellige gruppene, og forbedre arbeidsforholdene der det er behov for det gjennom samarbeid med helsetjenesten og verneombud.

Røyker lite
At helsesituasjonen henger sammen med fysisk aktivitet, er det ingen tvil om: Andelen med helsesvikt er klart fallende med økt fysisk aktivitet. Undersøkelsen viser at de forsvarsansatte omtrent tilsvarer normalfordelingen når det gjelder kroppsvekt.

Den gjennomsnittlige forsvarsansatte drikker for øvrig 1-4 kopper kaffe om dagen og bruker alkohol 2-4 ganger i måneden. 28 prosent av kvinnene og 17 prosent av mennene røyker daglig, mens det i hovedsak er yngre menn som bruker snus.