
|
I front for et fruktbart Irak
Halvparten av Iraks jord er dyrkbar, men bare 13 prosent er dyrket. Den norske Irak-styrken leder arbeidet med å få vann ut til åkrene i Sør-Irak.
Av løytnant Kjetil Eide (tekst og foto), presse- og informasjonsoffiser, Irak II
GODT MOTTATT: Hans Kristian Strand får servert te og brus av Majed Hamid Al-Abbo før samtalen med sjeiken begynner. Ved utgangsdøren står Glenn Andersen fra stormingeniørlaget Sting og sikrer.
Ingeniørkompaniet i Irak gikk denne uken i gang med et vanningsprosjekt (irrigasjon) som i første omgang vil omfatte 11 landsbyer. Ingeniørene vil sette inn brede kulverter – betongrør – som er enkle å vedlikeholde. Befolkningen vil deretter selv ruste opp det eksisterende kanalnettet, slik at vannet på nytt kan strømme ut til Iraks jordbruksarealer. Først ut var landsbyen Jawiya på østsiden av elva Shat al Arab utenfor Basra. Iraks irrigasjonsdepartement prioriterer rekkefølgen.
Prosjektlederen, kaptein Hans Kristian Strand, ankom landsbyen tidlig mandag morgen for å møte lederen for Al-Gatran-klanen, sjeik Hamid Al-Abbo. Sammen med tolken ble han invitert inn til et møterom i sjeikens eget hjem. Der diskuterte de innkjøp av grus og hvordan de skulle ivareta sikkerheten for styrken som skulle overnatte på operasjonsstedet. Ingenting blir overlatt til tilfeldighetene når Irak-styrken er ute på oppdrag. Sikkerhet har hovedprioritet. Det hadde sjeiken forståelse for.
DISKUTERTE OPPDRAGET: Kaptein Hans Kristian Strand slo av en prat med sjeik Hamid Al-Abbo før nordmennene startet arbeidet i landsbyen hans.
Tilbød husrom
- Dere kan få overnatte i rådhuset vårt. Der vil dere kunne ivareta sikkerheten på en god måte, foreslo han.
Samtidig forsikret sjeiken om at landsbyen befant seg i et av de roligste områdene i distriktet og at sikkerhetssituasjonen var stabil.
Etter møtet forklarte Aziz Abdulhei Zahi, en av sjeikens nærmeste rådgivere, at kanalene hadde vært i sin beste stand i kolonitiden – da britene kom. Men etter flere år med manglende vedlikehold hadde de blitt tettet av slam. Mye av slammet kommer fra jordbruksområdene, og samler seg opp i tider med flom.
Påvirker titusener
- Arbeidet som Norge nå setter i gang, har enorm betydning for oss som bor her. Det vil binde jordområder sammen slik at vi kan dyrke på begge sider av veien. Det ser vi fram til, sa han via den norske tolken, løytnant Alan Sulevani.
- Saddam tørket ut området, fordi han ville ha folk bort. Det var en måte å holde shia-muslimene nede på. Derfor ble det ikke reparert under hans styre, forklarte Strand etter samtalen.
I GANG: Mange barn og voksne samlet seg da norske ingeniører startet opp gravemaskinen i landsbyen Jawiya.
Arbeidet som nå er satt i gang vil ifølge prosjektoffiseren få direkte innvirkning på livet til titusener av mennesker. Det vil også forhindre spredning av ørkenen. I arbeidet vil de benytte seg av tjenester fra lokale bedrifter.
Skaper arbeidsplasser
- De vil få i oppdrag å bygge sluser og renske opp kanalene. Bedriftene vil igjen benytte seg av lokal arbeidskraft. På denne måten er vi med på å få fart i økonomien i de områdene vi opererer, sa prosjektoffiseren.
Strand fortalte videre at de vil benytte seg av flere bedrifter blant dem som har riktig utstyr og kompetanse. De vil også følge opp prosjektene og disponere finansieringen.
Den gode maskinkapasiteten i ingeniørstyrken gjør at de kan få unna den mest materiellkrevende delen av jobben. Den tidkrevende delen vil de lokale bedriftene stå for. Prosjektet vil generere arbeid til Jawiyas beboere i lang tid.
|

|