|
Rensker Irak for eksplosiver
IRAK: Ørkenen utenfor Basra i Irak er kanskje ikke det mest typiske stedet du treffer en sjømann. Men der jobber sju soldater fra minedykkerkommandoen på Haakonsvern til daglig med å fjerne eksplosiver som kan skade lokalbefolkningen.
Av løytnant Kjetil Eide (tekst og foto), presse- og informasjonsoffiser Irak II
FARLIG LEKEPLASS: Dette artilleriprosjektilet kan flyttes sikkert fordi den ikke inneholder tennrør. Det lå 10 av dem spredd rundt på et område der barn lekte.
Det såkalte EOD-laget (explosive ordnance disposal) i den norske Irak-styrken har fått i oppdrag å samle opp og tilintetgjøre eksplosiver fra fire funn gjort av britene. I tillegg skal de skaffe oversikt over et antall uidentifiserte eksplosiver på et femte sted. Britene har markert funnene med satellittnavigeringsinstrumentet GPS. Anført av kapteinløytnant Lars Engeberg fra Godvik peiler de inn kursen mot landsbyen Az Zubayr utenfor Basra.
Det kjøres i to biler. Den første med to i det som kalles toppsikring, den andre med én. Dette er soldater fra vakt og sikringslaget Sting, som sitter parat med våpen. Overkroppene stikker opp fra en luke i taket, slik at det kan holdes utkikk etter fare. Men hittil har nordmennene bare blitt møtt av jublende barn, folk som smiler og ønsker dem velkommen med tommelen opp. ”Noruegia,” roper mange.
Det står skrevet på bildøren på arabisk. Der står det også skrevet at bilene inneholder eksplosivryddere. Det er en ryddetjeneste lokalbefolkningen setter pris på. Eksplosivene tar mange liv.
Miner som brensel
- Her i landet tar de ut TNT og bruker miner som brensel, hvis de kommer over dem selv. Noen typer eksplosiver har kobber eller messing som de banker av for å selge. De sper på en økonomi som er lik null for mange, forteller fenrik Tom Haugen fra Sting.
TOPPSIKRING: Bergenseren Tom Erik Håvardstun var blant soldatene som sikret Lars Engebergs eksplosivrydderlag.
Han har blitt med Engebergs lag for å se til at sikkerheten deres er ivaretatt mens de konsentrerer seg om jobben de skal gjøre.
Eksplosivene blir også brukt av paramilitære grupper som bygger dem om til improviserte sprenglegemer – som de for eksempel kan sette av med en fjernkontroll eller en mobiltelefon. Ryddejobben er følgelig også en viktig del av stabiliseringen av Irak. Britene som leder ryddingen rangerer eksplosivene etter hva som utgjør størst trussel for koalisjonsstyrkene og sivilbefolkningen. De høyest rangerte blir ryddet først. Derfor er mye av ammunisjonen som ble brukt i den siste krigen mot Irak allerede fjernet. Eksplosiver som ligger i og rundt boligområder har også høy prioritet.
Store mengder ammunisjon
- Vi har vært midt inne i Basra og ryddet, og i flere landsbyer. En gang var vi inne i en bygning der de hadde kyr, sauer og geiter i den ene enden, og 4-500 raketter i den andre, forteller Engeberg.
Bygningen inneholdt også 20 prosjektiler av typen de finner på mange av stedene de rydder i dag. Dersom ett av disse hadde gått av, er han temmelig sikker på at det ville drept alle i nærheten. Selv om samtlige benytter hjelm og skuddsikker vest.
- Men det skal mye til for at det skal skje, spesielt for oss som vet hvordan vi skal behandle det. Det er verre med unger som begynner å leke med dem, og kanskje kaster dem, sier han.
Millioner av miner
Det er anslått å være mellom åtte og ti millioner miner begravd i irakisk jord. Mesteparten befinner seg i grenseområdet til Iran. Det anslår han likevel å være et lite problem i forhold til ammunisjonen som ligger spredd rundt i landet ellers. Minefeltene er som regel markert med skilter og piggtrådgjerder. Det gjelder ikke for blindgjengere - det vil si ammunisjon som ikke har detonert ved treff, og mye av det andre de kommer over til daglig. Engeberg synes det blir galt å prate om antallet eksplosiver de har ryddet siden Irak-styrken ble satt inn.
- Det er litt misvisende. For det er stor forskjell på en bombe vi henter ut fra et bolighus, og de som ligger spredd på et jorde, eller er stablet i et våpenlager. I et boligområde må vi kanskje evakuere et stort antall mennesker, og bruke mye ressurser på sikring og andre utfordringer. Jobben kan ta tre-fire dager, selv om vi bare fjerner en bombe, forklarer han.
Dagens fangst kan imidlertid fastslås: To 120 millimeter bombekastergranater, ti 105 millimeter prosjektiler, 20 antipersonellstridshoder, og om lag 200 prosjektiler som må hentes med lastebil og sprenges på et senere tidspunkt.
KJØREBRIEF: Før ethvert oppdrag samler soldatene seg for å diskutere kjøreruten, og hvordan de skal opptre dersom noe uforutsett skulle skje.
|
|
