IRAK: Da utenriksminister Jan Petersen besøkte den norske Irak-styrken benyttet tolken sjansen til å be om hjelp til å opprette en diplomatskole, som et skritt på veien mot demokrati.

Av løytnant Kjetil Eide (tekst og foto), presse- og informasjonsoffiser, Irak II

STØTTE: Utenriksminister Jan Petersen var positiv til Alan Sulevanis forslag om en irakisk diplomatskole.

Initiativet har støtte fra Universitetet i Bergen og Al Nahrain-universitetet i Bagdad.

I fjor vår, da amerikanerne nettopp hadde inntatt Bagdad, kollapset Bath-regimet og dermed også alle irakiske ambassader og konsulater. Det ga Alan Sulevani fra Sandnes – som nå tjenestegjør som tolk i Norwegian Engineer Squadron – ideen om å opprette en diplomatskole.

- Dette er i samsvar med det håpet vi har om at landet skal bli demokratisk. Demokrati handler først og fremst om holdninger. Det er noe som dannes over tid, og diplomatiet er en viktig del av det, sier Sulevani.

Demokratisk grunnsyn
Han vil ha diplomater som har et demokratisk grunnsyn tuftet på menneskerettigheter, føderalisme og markedsøkonomi. For å få det til ber han i første omgang om faglig og økonomisk støtte til å kartlegge rammene for etableringen av diplomatutdanning.

Utenriksminister Jan Petersen var positiv til ideen.
- Jeg synes det var et veldig interessant initiativ. Det er godt å vite at det blir gjort tanker om dette. Men for at det skal bli aktuelt må det komme en anmodning fra irakiske myndigheter, sa Petersen til Forsvarsnett.

Har irakisk støtte
Det gledet Sulevani.
- Jeg har allerede vært i kontakt med tre av de største partiene i Irak. Alle ønsket at jeg fremmet saken gjennom dem, slik at de kunne bruke den som en av sine kjernesaker. Hvis jeg får det skriftlig, når Petersen har fått studert forslaget mitt grundig, så tror jeg dette skal løse seg, sier han.

DEMOKRATI: Tolken Alan Sulevani mener de kommende diplomatene bør utdannes med et demokratisk grunnsyn.

Nå venter han på en tilbakemelding han kan overbringe irakiske myndigheter. Sulevani mener Norge egner seg spesielt godt til å være pådriver for en slik utdanning.
- Norge er nøytral i forhold til Midtøsten-konflikten. Landet har erfaring med fredsbygging og -mekling. Det er ikke tvil om at folk her i Irak har tillit til Norge.

- Merker du det i jobben som tolk?
- Ja. Hver gang vi er ute spør jeg hva folk synes om Norges styrker. De sier at de er trygge på at Norge ikke har noen skjult agenda. Norge er her utelukkende for å hjelpe – og har ikke økonomiske motiver, forteller han.

Norge ingen trussel
Ifølge tolken er et lite land som Norge heller ingen trussel med tanke på kolonisering eller okkupasjon. Norge stiller en liten styrke med ingeniører. Prosjektene de utfører kommer den irakiske befolkningen til gode.

- Tidligere har all politisk makt vært konsentrert i Saddams hender. Diplomati og internasjonal politikk har alltid tilhørt de regjerende regimer. Befolkningen i Irak har ikke hatt innflytelse i utvelgelsen av diplomater, sier han.

Sulevani tror tidligere diplomater hadde etterretningsoppgaver så vel som diplomatiske oppgaver. Deres eksistensgrunnlag og interesser setter han i sammenheng med regimets. Diplomatene hadde i hovedsak sunnimuslimsk bakgrunn, og var ofte født i Saddams hjemområder Tikrit og Dora.

Gjenspeiling av folket
- Irak trenger en ny generasjon diplomater. Disse må velges på et helt nytt grunnlag. Dette må skje i samarbeid med det midlertidige irakiske utenriksdepartementet. Fordi Irak har en sammensatt befolkningsgruppe må man ta hensyn til den demografiske folkesammensetningen, synes han.

I rapporten til utenriksministeren gir Sulevani uttrykk for at etableringen av ny generasjon diplomater er et viktig skritt i gjenoppbyggingen av Irak, etableringen av demokratiet og forsoning og fred i området. Han tror også det vil institusjonalisere demokratiet, og erstatte aggresjon og trusler. Det mener han har vært landets framgangsmåte i relasjoner til andre land – spesielt naboer – i fortiden.