|
Støtter nye Nato-land
Det norske forsvaret har spilt en aktiv rolle for å forberede de nye Nato-medlemslandene, spesielt de tre baltiske landene, på medlemskapet.
Av Marita I. Wangberg, Forsvarets mediesenter
INKLUDERT: Nato har fått syv nye flagg å heise. Flaggborgen teller derfor i alt 26 nasjonale flagg. Foto: NATO PHOTO
Nato fikk i begynnelsen av april syv nye medlemsland: Bulgaria, Estland, Latvia, Litauen, Romania, Slovakia og Slovenia.
- Norsk støtte til de nye Nato-landene er viktig for å bidra til at alliansen opprettholdes som sterk og troverdig, med kollektivt forsvar som fundament. Det har samtidig vært viktig å forberede landene best mulig på å bidra til Nato’s håndtering av de nye sikkerhetsutfordringene, særlig synliggjort etter terroranslaget mot USA 11. september 2001, sier Bengt Eidem, politisk rådgiver i Forsvarsdepartementet.
- Hvilken betydning har Nato-utvidelsen for Norge?
- I Nato’s strategiske konsept fra 1999 ble partnerskaps-samarbeidet identifisert som et nytt og viktig ledd i arbeidet for å fremme sikkerhet og stabilitet i det euroatlantiske området. Norge har derfor aktivt støttet dette arbeidet i Nato, sier han.
Til innsatsforsvar
Utfordringene for både de nye allierte og de gamle Nato-landene er fremdeles store. Samtlige skal gå fra satsing på territorialforsvar og volum til et innsatsforsvar som er mer anvendbart og tilpasset dagens trusselbilde.
Eidem sier at den norske støtten til de syv nye Nato-medlemmene vil fortsette i en begrenset periode, med hovedvekt på Estland, Latvia og Litauen.
- Samarbeidet med de tre baltiske landene har gjennom Nato-medlemskapet passert en viktig milepæl. Samarbeidet vil gå inn i en ny fase basert på gjensidig nytte, og med fokus på prioriterte aktiviteter, der Norge allerede spiller en viktig rolle, sier han.
Samarbeid med de nye
Det vil fremover bli lagt til rette for at samarbeidet med samtlige syv nye Nato-land etter hvert utvikles innenfor etablerte allierte samarbeidsrammer.
Fakta:
Det norske bidraget har vært rettet mot å støtte landenes integrasjon i forsvarsalliansen. Norge har hatt årlige tosidige samarbeidsplaner med alle de syv landene. Hovedinnsatsen har vært rettet mot de tre baltiske landene, som i perioden 1994 – 2005 vil motta bistand på om lag 200 millioner. I tillegg til dette kommer verdien av marinefartøy og annet utstyr. De baltiske landene har blant annet åtte oppgraderte norske marinefartøyer i operativ tjeneste.
Norge tilbyr også landene en pakke med mulige tiltak, som blant annet inneholder opplæring og felttrening i vinterkrigføring, seminar og rådgivning innen forebyggende sikkerhet, seminar og rådgivning om utvikling av et konsept for vertslandsstøtte, medietrening og seminar innenfor forsvarsplanlegging, budsjett og styring.
Bilateral støtte
Den norske forsvarsrelaterte støtten til Estland, Latvia og Litauen startet allerede i 1992. I 2003 og 2004 er støtten på 28 millioner årlig.
I tillegg til trening, kurs og seminarer har landene blitt tilbudt offisersutdannelse i Norge og permanent rådgivning gjennom utplassering av norske militære rådgivere og instruktører. Norge har hatt en rolle med hensyn til å implementere policy, overordnede dokumenter og doktriner som Nato arbeider etter, og bidratt aktivt i landenes pågående forsvarsreform.
I tillegg har Norge aktivt bidratt til å utvikle nasjonale og baltiske militære kapasiteter. Norge har prioritert mine- og eksplosivrydding (sjø/land), luftovervåking, luftstridsledelse og –kontroll.
Norge har bidratt til at all militær støtte til Baltikum koordineres og videreutvikles gjennom det flernasjonale forumet BALTSEA (Baltic Security Assistance Group).
Norge har siden 1997 ledet arbeidet med oppbygging av et baltisk luftovervåkings-system – BALTNET (Baltic Air Surveillance Network). Norge har nylig etterkommet en forespørsel fra Nato om midlertidig å utplassere en luftkontroll-enhet i Baltikum.
Norge har ledet arbeidet med å bygge en baltisk dykkerskole.
Norge har bistått i å etablere et institutt for fjernundervisning, bidratt til å utvikle en baltisk e-læringskapasitet og støttet den baltiske stabsskolen.
Norge har bidratt til hærutvikling i Latvia gjennom utvikling av det største og viktigste treningssenteret i Latvia, Adazi treningssenter.
Latvia og Litauen har mottatt fire missiltorpedobåter (MTB-er) hver, mens Estland har mottatt én. KNM Vale er i bruk som et kommando- og støttefartøy.
(Kilde: FD)
|
|
