|
Historisk i Estland
ÄMARI, ESTLAND: Det var intet mindre enn historisk – og mer enn kun symbolikk – da generalmajor Tomas Colin Archer overleverte Estland en luftovervåkingsradar.
Av major (r) Ola K. Christensen/LST (tekst og foto)
Luftovervåkingsradaren inngår i det felles baltiske radarnettverket BALTNET, der Norge spiller en vesentlig rolle; sikkerhetspolitisk, teknisk, administrativt og operativt.
6. april ble Air Surveillance Radar av typen 8, donert av Norge, formelt overlevert og tatt i operativ bruk av Estland. Været var upåklagelig og stemningen likeså på Ämari sørvest for hovedstaden Tallin, en tidligere sovjetrussisk militærbase, nå radarposten ASR-8 i Nato-nasjonen Estland. Sjefen for det estiske luftforsvaret og høytstående offiserer hadde tatt oppstilling for å ta i mot generalmajor Tomas Colin Archer med følge, inkludert den norske ambassadøren i Estland, Per Kristian Pedersen.
BÅND KLIPPES...
Sterk følelse
Like etter GILs ankomst markerte de to luftforsvarssjefene at radaren var overlevert og operativ ved å klippe over et hvitt bånd. Men samtidig som bånd ble klippet, ble vennskap knyttet mellom de to Nato-allierte, noe brigadegeneral Teo Krüüner understreket overfor Luftnett.
- Som et fullverdig Nato-medlem uttrykker donasjonen noe mer enn kun symbolikk. Dette er et praktisk og solidarisk håndslag i form av utstyr og opplæring mellom venner. Jeg føler derfor dette veldig sterkt, poengterte sjefen for det estiske luftforsvaret.
- Vi er også spesielt takknemlige overfor Norge, ettersom landet var et av de første som strakte ut en hånd overfor vårt land - for å assistere oss - og som resulterte i noe helt konkret, nemlig denne ASR-8. En slik handling har stor betydning for en ung Nato-nasjon som vår, poengterte en opprømt brigader om det bilaterale prosjektet.
...OG KNYTTES: Sjefen for det estiske luftforsvaret, brigader Teo Krüüner, uttrykte sine varme og gode følelser for samarbeidet med Norge, som han betegnet som et praktisk og solidarisk håndslag.
Mellommenneskelig faktor
Den norske generalmajoren på sin side var ikke mindre entusiastisk i sin hilsningstale og la heller ikke skjul på at radaren, med en operativ fortid på Sola flystasjon, er i svært god teknisk og operativ stand og samtidig enkel å betjene og vedlikeholde. Men midt oppe i alt det tekniske - og praktiske - fremhevet Tomas Colin Archer prosjektets mellommenneskelige side.
- Gjennom BALTNET-samarbeidet er estere og nordmenn blitt personlig kjent. Og det er lettere å stole på venner og lettere å rydde opp i problemer mellom venner. Dette er tillitsskapende, sa generalmajoren, som også fremholdt det gode samarbeidet mellom våre to lands forsvarsdepartementer.
- FD og sikkerhetspolitisk avdeling har gjort en kjempejobb, og resultat av dette ser vi her.
Fra FD deltok seniorrådgiver Siv Kaspersen, som er departementets kontaktledd og ansvarlig for samarbeidet med og støtten til de tre baltiske land.
Pensjonert "aktivist"
Særlig to nordmenn ble heder til del, en av dem en pensjonert "radaroffiser", Leif Josephsen, nå "aktivist" og en krumtapp på teknisk side, ettersom han både har kvalitetssikret utstyret og lært opp teknisk personell i det estiske luftforsvaret samt forestått all testing og systemevaluering i henhold til spesifikasjonene.
- Ja, jeg må innrømme at dette er en stor dag. Her er vi vitne til norsk-estisk historie, og denne type prosjekter er en smart form for forpliktende "Hjelp til selvhjelp", mener den forhenværende LEDSK-instruktøren, som har tilbrakt flerfoldige uker - over en periode på tre og et halvt år, i Baltikum.
HISTORIESKRIVERNE: Tirsdag 6. april 2004 skrev disse glade herrer historie på radarpost ASR-8 på Ämari-basen sørvest for Estlands hovedstad Tallinn. F.v. generalmajor Tomas Colin Archer, sjefen for det estiske luftforsvarets luftovervåking, brigader Teo Krüüner, oberst Jon Krogstad og Leif Josephsen.
Hva sitter han så igjen med personlig?
- Et folk med en sterk nasjonalfølelse, naturlig nok. Og et hyggelig folk. På mitt nivå handler det ikke om storpolitikk, men om personlig samkvem mellom fagfolk. Selvsagt er det kulturelle forskjeller, men hva spiller vel det for rolle, så lenge alt er overkommelig, mener Leif Josephsen.
Tipp topp
Også norsk industri har vært delaktig i Estland. Scan Matic har bidratt med kunnskaper og utstyr for å knytte informasjonen fra ASR-8 inn i BALTNET.
- Godt å se at en såpass god radar som denne har kommet til heder og verdighet igjen, mener senioringeniør Audun Skretting i Sørlands-bedriften.
- Slik den nå fremstår er den helt tipp topp. Og med deler på lager, kan denne være i operativ drift i mange år. Ingen tvil om at Leif & Co har gjort en kjempejobb. Dette er intet mindre enn en suksess, mente den andre nordmannen som ble heder til del.
En annen bedrift, Nera, har knyttet samtlige sensorer sammen inn i nettverket.
Nato-integrert
Og ordet suksess har han absolutt ingen problemer med å slutte seg til, oberst Jon Krogstad.
- Prosjektet viser sikkerhetspolitikk i praksis; fra de gode intensjoner og avtaler på politisk nivå og ned til skruing på systemene og operativ bruk, fremholder obersten. Til daglig er han assisterende inspektør i Luftoperativt inspektorat/Luftovervåking og stridsledelse (LOI/LOS) ved Luftforsvarets utdannings- og kompetansesenter (LUKS) på Rygge flystasjon, her på Ämari-basen i egenskap av formann i den overordnede styringsgruppen for BALTNET - Baltic Air Surveillance Network - en gruppe som inkluderer samtlige tre baltiske nasjoner pluss Norge, Danmark, Tyskland og USA.
HISTORISK: Flere aktører er involvert i ASR-donasjonen. F.v. senioringeniør Audun Skretting i Sørlandsbedriften Scan Matic, pensjonert "aktivist" Leif Josephsen som har stått for opplæring av lokalt teknisk personell samt "mekking" på radaren og oberst Jon Krogstad, formann i den overordnede styringsgruppen for BALTNET – Baltic Air Surveillance Network.
Felles senter
BALTNET, startet i 1997, har hatt til hensikt å etablere et luftovervåkingssystem, en radarlinkkjede, for å gjøre landene i stand til å overvåke sitt eget territorium – både sivilt og militært. Og som navnet tilsier, strekker nettet seg gjennom Estland, Latvia og Litauen. All informasjon fra sensorene knyttes sammen og samles i ett felles luftovervåkingssenter i Litauen - Regional Air Surveillance Coordination Centre (RASCC) - som produserer et gjenkjenbart luftbilde. I tillegg har landene sine respektive luftoperasjonssentre for å inneha en viss nasjonal kapasitet.
BALTNET ble formelt integrert i Nato's luftovervåkingssystem under en seremoni den påfølgende dag i Litauen - også det en prosess hvor Norge har spilt en vesentlig rolle - og der GIL markerte nettets operative alliansetilknytning.
Prosjektet er dermed i all vesentlighet fullført - med stor suksess - slik at drift, vedlikehold og administrasjon ivaretas i regi av landene selv.
Upåklagelig
Så for å oppsummere formiddagstimene på Ämari denne tirsdagen: En upåklagelig stemning i et upåklagelig vårvær med upåklagelig skryt av et godt prosjekt. Et upåklagelig et!
|
|
