|
Kadettene fikk brynet seg
TRONDHEIM: Seminaret "The Changing Nature of War" utfordret kadettene ved luftkrigsskolen til å tenke annerledes. Mannen som sørget for hjernetrimmen var den britiske professoren Hew Strachan.
Av Are Bye og Per Arne Juvang (foto), Forsvarets mediesenter
DEBATT: Professor Hew Strachan gestikulerer og forklarer om Forsvaret i endring.
- Når man ser på de siste 10-15 års utvikling har måten krig føres på forandret seg mye. Spesielt etter 11. september 2001 har terror blitt en stor trussel, men hvorvidt man kan kalle terroranslag for krig eller krigserklæringer er en helt annen sak, sier professor Strachan mens han snur seg mot tavla og fører opp elementer som må være med for at begrepet "krig" skal kunne tas i bruk.
Teknologi
Kadettene i kull 2.1 ser på hverandre og noterer. Den britiske krigshistorikeren er en mester i å se ting i perspektiv, og det at han til stadighet argumenterer både for og i mot de sakene han selv legger frem, gjør at kadettene må følge godt med.
- Folk i vesten ser på dagens krigføring som moderne og høyteknologisk. De ser for seg avanserte systemer med selvsøkende missiler og lite bakkekamper. Det er inntrykket man får gjennom nyhetene, og da er det jo et paradoks at flertallet av de militære konfliktene i verden foregår med gamle våpen og "utrente" styrker, sier Strachan før han fortsetter.
- I Sudan har det vært borgerkrig i over 40 år. Der har folk vokst opp med krig, fått erfaring med krig og kjempet i årevis. I tillegg har de uslåelig lokalkunnskap om områdene det kjempes i. Det de kan om krig er vel så aktuelt og effektivt som det dere her i salen kan, påstår Strachan og henvender seg direkte til kadettene.
ILLUSTRERTE: Professoren brukte kommandolinjer for å understreke sine argumenter.
Bort med legene
I åpne diskusjoner debatterer kadettene, og til tross for språkbarrieren bidrar mange med sine synspunkter. Professoren gjør et poeng av at vestlige lands organisering av Forsvaret dreier mot en transformasjon. Man spisser organisasjonene og skaper mindre og mer effektive styrker. Først når man skal stabilisere en okkupert nasjon, slik som tilfellet er i Irak, øker behovet for reservestyrker. Det i seg selv kan by på problemer i følge professoren.
- I en kjempemobilisering vil det bli manko på leger i Storbritannia, da alt for mange reserver må tjenestegjøre. Dette skjedde for øvrig under 1. verdenskrig da flertallet av legene var i tjeneste. Et uforklarlig fenomen er at helsen i Storbritannia ble merkbart bedre i perioden 1915-18, så kanskje løsningen er å avskaffe hele legestanden, smiler en tørrvittig Hew Strachan.
Som professor i moderne historie regnes Strachan som en av Storbritannias fremste eksperter på militærhistorie, og Luftkrigsskolens avdeling for Luftmakt og teknologi priser seg lykkelige over å ha knyttet bånd til professoren.
To streker
- Vi er kjempeheldige som får samarbeide med en slik kapasitet. Han er en ener på sitt felt og det er gull verdt å kunne arrangere seminarer med denne mannen. Heldigvis trives han her hos oss, for jeg tviler på at han mangler jobbtilbud, smiler major Ole Jørgen Maaø ved Luftkrigsskolen.
Majoren forteller at noe av det mest spennende med å ha professoren på besøk er at det gir anledning til å diskutere utviklingen av militære begreper samt rammene rundt en krig.
- Denne gangen tar vi for oss hvorfor man går til krig, hvilke midler man tar i bruk, hvem som går til krig, hvor lenge en krig varer, hvor krigene utkjempes og andre lignende problemstillinger. Det fine med slike seminarer er at det viser kadettene at man må tenke stort og bredt. Det er langt fra alle militærspørsmål som kan løses med to streker under svaret, poengterer major Maaø, og legger til at neste seminar sannsynligvis blir lagt til Oslo.
|
|
