|
Lokale irakere gir vink om uro
HILLA, IRAK: Den polskledede divisjonen i Hilla, der Norge har fire stabsoffiserer, er i full sving etter en periode med redusert aktivitet som følge av sikkerhetssituasjonen. Advarsler fra de lokale hjelper dem å styre unna bråk.
Av løytnant Kjetil Eide, presse- og informasjonsoffiser, Irak II
TUNGT BEVOKTET: Løytnant Thjømøe stikker hodet opp fra luken etter ankomst i den polskkontrollerte leiren i Hilla. I bakgrunnen til venstre holder en av de mange sikringssoldatene utkikk, mens på høyre side skimtes et av Saddam Husseins 92 palasser. Foto: Løytnant Kjetil Eide, PIO Irak II
Tre ganger forrige uke mottok koalisjonsstyrken i Hilla tips om at opprørere hadde planlagt å slå til mot dem. Aksjonene falt dermed i grus. Ifølge operasjonssjefen for sivilt-militært samarbeid (Cimic) i området, oberstløytnant Asbjørn Skogestad, gjør lokalbefolkningen det de kan for å verne om stabiliseringsstyrkene.
- Setter pris på nærværet
- Våre folk har blitt advart flere ganger av irakerne i området her. De får ofte nyss om planlagte aksjoner, og da gir de oss beskjed. Mitt inntrykk er at nær samtlige irakere setter pris på vår tilstedeværelse. Men den lille minoriteten som motsetter seg styrkene blir lettere hørt, fordi de skyr ingen midler, sier Skogestad.
Han gir eksempel fra da han nylig var innom en av de mange skolene de har renovert. Da ble han invitert inn på lærerværelset til en kvinnelig rektor, og flere kvinnelige lærerinner, som fortalte at de føler seg trygge når koalisjonsstyrkene er i landet.
- Trygler oss om å bli
- Det er forferdelig viktig at koalisjonsstyrkene blir i Irak så lenge som mulig, sa rektor. En annen lærerinne tryglet og ba oss om ikke å forlate dem, forteller han.
VERDSATT: Oberstløytnant Asbjørn Skogestad besøker en skole i Hilla-provinsen. Vaktmesteren satte sånn pris på hjelpen fra koalisjonsstyrkene at han tilbød Skogestad klokka si. Foto: Irak-styrken.
Den siste tiden har vært ekstra turbulent i operasjonsområdet der han holder til. Forrige uke hadde rundt 100 opprørere samlet seg utenfor hovedporten til basen som er lagt rundt Babylons ruiner. I tillegg sto om lag 30 biler med opprørere parkert på andre siden av elven Eufrat som omslynger basen.
Dollar-gave til politiet
- Vi har ikke vært beleiret med unntak av den natten. Men jeg har aldri følt meg truet i denne leiren, for vaktholdet er solid. Vi oppholder oss i den roligste og tryggeste byen i området. Derfor har vi også foreslått at politisjefen Hilla skal få en pris på 250 000 dollar til å renovere politistasjonene i distriktet, sier Skogestad.
Han berømmer det lokale politiet for å ha ivaretatt sikkerheten til befolkningen i området på en "fremragende måte".
- Vår jobb er å støtte opp om den irakiske sikkerhetsstyrken. Det er den som skal lykkes, sier han.
Hjelp til selvhjelp
Major Kjenstadbakk som er stabsoffiser i samme avdeling som Skogestad, skyter inn at dette gjelder generelt for arbeidet deres.
- Noe av den viktigste jobben vår er ikke å gjøre alt selv, men å få irakerne i gang. Det er ikke alle steder de er klare til å ta over, men det vil de bli etter hvert. Vi skal flytte oss fra førersetet til baksetet, fra å gjøre til å støtte, sier Kjenstadbakk.
SAMLET: (F.v.) Oberstløytnant Asbjørn Skogestad, major Kjenstadbakk, major Osberg og major Raftevoll utgjør det norske bidraget i det polskdominerte hovedkvarteret i Hilla. Foto: Irak-styrken.
Humanitær virkning
I Cimic-gruppens operasjonsavdeling er de åtte offiserer fra Norge, Polen, Ukraina, Filippinene, Thailand og Ungarn. Sammen leder og koordinerer de operasjoner som har humanitær virkning. Det innebærer å gi medisiner og legetilsyn til sivilbefolkningen, renovere helseinstitusjoner og å ruste opp politi og fengsel. De skal sette opp en vannrensestasjon, og sørge for distribusjon av drivstoff til bensinstasjoner og depoter. De skal også starte opp et irrigasjonsprosjekt, som vil få 5 000 kilometer brede, og 17 000 kilometer smale, kanaler til å føre vann ut til jordbruksarealer.
- Skal bli fruktbart igjen
- Dette har vært et av verdens mest utviklede land. På 60- og 70-tallet var vanningssystemet i topp stand, etter å ha blitt utviklet over 4 000 år. Bare Israel har hatt bedre irrigasjonssystem enn Irak. Etter 25 års vanstyre er det i skrøpelig forfatning, men i samarbeid med befolkningen er jeg sikker på at vi vil få Irak til å bli fruktbart igjen, avslutter Skogestad.
|
|
