|
Deltakelse ute styrker forsvaret hjemme
- Det er ingen stat i verden som er så avhengige av at de internasjonale systemene og alliansene fungerer, som Norge. Vi er dårlig stilt sikkerhetspolitisk hvis Nato forvitrer og vi ikke er medlem av EU, sier forsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt, Ståle Ulriksen.
Rune Solheim, (tekst og foto)
Ulriksen var en av innlederne til konferansen "Hvilket forsvar trenger Norge" i Bergen, arrangert at Folk og Forsvar torsdag i forrige uke. På podiet var også assisterende militær departementsråd i Forsvarsdepartementet, Sverre Diesen, og kontreadmiral og generalinspektør i Sjøforsvaret, Jan Erik Finseth.
De var alle enige om at Norge må styrke sine allianser internasjonalt.
- I Norge har vi basert vår sikkerhet utelukkende på Nato. Vi ser tydelige tegn på at USA har større fokus på egne interesser og er mindre interessert i internasjonalt samarbeid etter 11. september-krisen. I Irak-konflikten så vi en splittelse mellom USA og EU. Hvis den forsterkes, kan vi i framtiden se et Nato som smuldrer opp. Trekker USA seg, flyttes flagget over på EU, og der er jo vi ikke med, sier Ulriksen.
EU og USA hver sin vei
Forskeren viser også til at USA og EU har forskjellige strategier for sitt internasjonale engasjement. Mens USA har som mål å rykke raskt inn med en mindre styrke og så trekke seg ut igjen, har EU som mål å bruke større styrker og bli stående lengre i det området man rykker inn i, for å stabilisere situasjonen.
Ulriksen peker også på at USA ønsker å gjøre seg mer uavhengig av oljen i Midtøsten. Det har ført til en avtale med Russland om oljeforsyninger som skal dekke cirka 20 prosent av behovet i USA. Dermed får USA et helt nytt forhold til sin gamle fiende. Mens vi på vår side har en uløst grensetvist med Russland som vi får lite støtte for internasjonalt.
- Norge er gått fra å være et geografisk-strategisk viktig land i den kalde krigens dager, til å være et land som er viktig ut fra våre naturressurser, spesielt i nordområdene. Vi besitter i dag enorme landområder langs kysten, utelukkende på grunn av internasjonale systemer og gode jurister. På dette har vi bygget all vår velstand. Dermed er det ingen som er mer avhengige enn oss av at de internasjonale avtalene og alliansene fungerer som de skal, understreker Ulriksen.
Han mener mye av Natos fremtid hviler på om alliansen lykkes med de internasjonale operasjonene, for eksempel i Afghanistan.
Aldri alene
- Norge kan aldri basere seg på et forsvar alene. Den norske befolkningen er ikke villig til å bruke så mye penger på formålet, og spørsmålet er også om det er hensiktsmessig. For det første må vi basere oss på at det er politisk lite lurt av motstandere å angripe oss. For det andre må vi må stelle oss slik at våre alliansepartnere stiller opp for oss den dagen vi trenger dem, sier Sverre Diesen i Forsvarsdepartementet.¨
Han fremholder at de endringene som foreslås i Stortingsproposisjon nr. 42, er motivert av forsvaret av Norge. Men når endringene er gjort, vil det ikke koste mye ekstra å benytte deler av styrkene i internasjonale operasjoner.
Sverre Diesen presenter et redesignet forsvar, preget av større kvalitet på utstyr, våpen og fartøy, som skal bemannes av færre og mer profesjonelle og kompetente soldater. Mer operative avdelinger og kortere responstider er gjennomgangsmelodien.
- Mye av utstyret i Forsvaret fikk vi av amerikanerne etter krigen. Det koster mye å kjøpe nytt. De fleste stater vi samarbeider med ønsker å holde seg med det beste og nyeste utstyret. Så lenge utgiftene til Forsvaret består av 1,5-2 prosent av statsbudsjettet, må vi klare oss med mindre og bedre utstyr i framtida. Vi kan ikke delta i operasjoner sammen med andre hvis ikke materiellet vårt er kompatibelt med deres, sier Diesen.
Mindre og skarpere marine
Departementsråden får støtte av kontreadmiral Jan Erik Finseth (biletet), generalinspektøren i Sjøforsvaret.
- Hvis vi ikke oppdaterer oss på utstyr og personell, råtner Forsvaret på rot. Vi gjør oss selv uinteressante og irrelevante for andre land vi skal delta i øvelser eller operasjoner med, sier han.
Finseth peker blant annet på at Nato krever sertifisering av fartøy: Ingen sertifisering, ingen deltakelse sammen med andre land.
Generalinspektøren varsler en mindre, men skarpere marine.
- Vi har behov for et sjøforsvar som er robust nok til å takle hurtige operasjoner, både ute og hjemme. Skal vi få oppdatert utstyr og kompetent personell ut av de pengene vi har til rådighet, er det behov for store forandringer raskt. Da vil det naturligvis komme protester, sa Finseth, med adresse til reaksjonene fra Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) ved Haakonsvern, hvor det er bebudet omorganiseringer i stortingsproposisjonen.
- Det er viktig at vi utnytter stedene hvor vi er, og vi kommer til å utnytte mulighetene som fins til offentlig og privat samvirke. Personell som utfører oppgaver som er unike for oss, for eksemepel når det gjelder u-båtene, vil vi beholde. Men vi kommer til å stille krav til hva FLO skal levere. Det vi kan få kjøpt utenfra, vil vi kjøpe der, sier Finseth.
|
|
