HILLA, IRAK: Norske soldater ble med en internasjonalt sammensatt hjelpestyrke på oppdrag i Abu Gharag-distriktet i Irak. Soldatene delte ut medisiner, søtsaker, treningsutstyr og leker, mens irakiske leger behandlet pasienter.

Av løytnant Kjetil Eide (tekst og foto), presse- og informasjonsoffiser, Irak II

INTERNASJONAL HJELPESTYRKE: (F.v.) Kaptein Racnon Carolasan fra Filippinene, oberstløytnant Asbjørn Skogestad og Jose Lopez Romera samarbeider for å støtte sivilbefolkningen i Irak.

Det er torsdag morgen i den lille landsbyen Makarim utenfor Hilla. Barna er på skolen, mens voksne jobber med et nybygg utenfor. De skal få en ny og større skole. Pengene er bevilget fra fondet som er satt av til gjenoppbyggingen av Irak. Et titall biler ruller inn på gårdsplassen. Filippinske, spanske, polske og norske soldater kommer ut. Det blir jubel i landsbyen. Barna strømmer ut for å ta i mot gjestene.

Operasjonen kalles Medcap (Medical civil action programme), og har som hovedmålsetning å skaffe sivilbefolkningen i avsidesliggende landsbyer legehjelp. I dag tar legene i mot 369 pasienter. Imens foretas det utdeling av tannbørster og tannkrem, kjeks, saft og andre gaver. Det blir også tydelig verdsatt av høylytte barneflokker. Deler av kolonnen stikker videre innom byggeprosjekter som er styrt av koalisjonsstyrkene. De kontrollerer framgangen.

Kolonnen ledes av en filippinsk Cimic-avdeling (sivilt-militært samarbeid), og gjennomføres hver uke – men i forskjellige landsbyer. Sjefen for den filippinske Cimic-bataljonen, oberstløytnant Fernando Felix, forteller at de har vært i Irak i åtte måneder.

- Det vi gjør her er langt på vei det samme som vi gjør hjemme, sier han.

VERDSATT: Oberstløytnant Fernando Felix (t.v.), sjef for filippinernes Cimic-bataljon, bestående av sikringsstyrker, ingeniør-, sanitet- og logistikk-ressurser, er populær blant irakiske barn.

Større sikkerhetsutfordringer
Men hverdagen er mer utfordrende i Irak. Hjemme i Filippinene vet de stort sett hvordan folk tenker – hvilke motiver de har. Det er vanskeligere å beskytte seg mot en fiende man ikke kjenner, og som bruker alle midler for å nå sine mål.

- Fienden bruker ambulanser som mobile bomber. Han sykler gjerne forbi deg og kaster en bærepose med en håndgranat i mot deg. Han skjuler sprenglegemer i døde dyr i veikanten. Han monterer sprenglegemer på esler som han sender mot deg, sier Felix for å gi noen eksempler.

En annen forskjell fra hjemlandet er at arbeidet koordineres sammen med internasjonale styrker. Denne dagen har for eksempel Spania gitt diverse sportsutstyr og leker, mens den amerikanske butikken i militærbasen i Hilla har sendt med dem Gatorade (næringsrik drikke), kjeks, nøtter og søtsaker.

Fra barneskolen i Makarim går turen til gutteskolen i Akeel. Rektor Ibrahim Ali Hussein forteller via tolk at de setter pris på støtten. Samtidig påpeker han at det fortsatt er store mangler i skolen.

SKOLEAVBREKK: Rektor Ibrahim Ali Hussein åpner klasserommene for de internasjonale styrkene som kommer på besøk med gaver. Her tar han i mot oberstløytnant Asbjørn Skogestad.

Gir barna en framtid
- Forholdene her er ikke så gode, men vi har en jobb å gjøre for våre barn. Vi må hjelpe dem til å få en god framtid. Til det trenger de en god utdanning. Blant annet vil vi fokusere på engelskkunnskaper, sier han.

Neste stopp for det internasjonale følget er vannrenseanlegget i Imam. En kort inspeksjon viser at alt fungerer. Til slutt går turen innom to byggeplasser i Neel-distriktet der lokale arbeidere er i ferd med å sette opp nye skoler. Da soldatene ankommer den første blir det løsnet tre skudd 200 meter unna. Sikringssoldatene går i stillinger. To nye skudd høres. Arbeiderne på stedet forteller at det er bryllup hos naboen. Det beroliger følget, men da de ankommer leiren i Hilla etter endt oppdrag får styrken beskjed om at en av broene de kjørte på tidligere på dagen har blitt sprengt. Terrortrusselen er konstant. Derfor synes oberstløytnant Asbjørn Skogestad at det er ekstra viktig å kunne trekke fram alt det positive som tross alt skjer - innimellom all ondskapen. Skogestad er operasjonsbransjesjef for Cimic-staben i Hilla.

- Jeg er med for å støtte, og verdsette disse viktige aktivitetene. Vi forteller om arbeidet for divisjonssjefen på kvelds- og morgenbriefene. Hensikten er å kunne legge fram flere gode historier enn dårlige – slik hverdagen i Irak virkelig er, sier han.

BLIDE BARN: Løytnant Thjømøe (midten) og koller fra Filippinene og Polen blir raskt omringet av entusiastiske barn når gaver fra koalisjonsstyrkene deles ut.

Ønsker å gi mer
Det han savner mest på rundturene er fotballer, skolevesker, skrivebøker og skrivesaker som de kan gi til barna. Dette blir høyt verdsatt. "Kura" – fotball – er som regel noe av det første barna spør om når Cimic-styrken kommer på besøk. Men det gleder ham at det internasjonale samarbeidet fungerer bra. Skogestad synes nasjonene som er representert tilfører hver sine kvaliteter som i sum gir stor effekt.

- Vi yter mer fordi vi svært gjerne vil være gode ambassadører for våre land. Vi lærer oss tålmodighet og toleranse fordi budskapet må formidles gjennom ulike språk, kulturer og tankesett. Legitimiteten øker når flere land arbeider mot samme mål, sier Skogestad.

Og målet er at den irakiske befolkningen skal leve i sikkerhet og trygghet i framtiden.
- Vi jobber for frihet og fred, for fremvekst og positiv utvikling, for at irakere skal få et meningsfylt liv. Vi jobber for å spare verdifulle menneskeliv, avslutter han.