|
- Viktig og riktig modernisering
En av Norges mest kjente krigsveteraner, Gunnar ”No. 24” Sønsteby, gir full støtte til moderniseringen av Forsvaret som skisseres i Forsvarssjefens militærfaglige utredning (MFU-03).
Av Øystein Mikalsen
HELT: Krigsveteran Gunnar Sønsteby mener MFU-03 er den eneste veien å gå for det norske Forsvaret. Arkivfoto: John Charles Kvam.
Det er denne utredningen Regjeringen bygger på i sin proposisjon til Stortinget, som skal behandles før sommeren.
Gunnar Sønsteby mener det er viktig å ikke være låst i et foreldet trusselbilde. Han påpeker at Norge og Nato står overfor helt andre forsvarsutfordringer nå enn den gang alliansen ble dannet.
Lite og godt
Sønsteby er tindrende klar på at morgendagens forsvar må bygges opp for å møte morgendagens trusler. Han mener det er en grov feilvurdering å tro at det gamle mobiliseringsforsvaret kan garantere vår nasjonale sikkerhet i fremtiden. I dag er det et helt annet forsvar Nato-landet Norge har bruk for. Dessuten understreker han at det ikke må vedtas et større forsvar enn det er rom for i statsbudsjettene.
- Det er viktig å legge opp til et forsvar som det faktisk er penger til å betale for. Det er naturligvis å håpe at budsjettene vil vokse. Alle vi som er opptatt av et troverdig forsvar, bør arbeide for det. Men det er direkte uansvarlig å basere seg på dette som en forutsetning. Erfaringene gjennom hele etterkrigstiden har vist at Forsvaret selv har undervurdert kostnadene ved anskaffelsesprosjektene sine, og at politikerne ikke har fulgt opp med tilstrekkelige midler til det forsvaret de selv har vedtatt, sier Sønsteby, som konkluderer med at MFU-03 tar hensyn til hvilke budsjettrammer politikerne er villige til å gi Forsvaret. Nato-tilknytningen blir da helt avgjørende for forsvarsevnen vår.
Må delta ute
Gunnar Sønsteby er ikke enig med dem som kritiserer det norske forsvaret for å delta for mye ute, sammen med våre allierte. Han mener dette er en selvfølgelig del av vårt Nato-medlemskap.
- Skal alliansen være et slagkraftig sikkerhetspolitisk instrument må alle deltakerlandene kunne fungere godt sammen. Trening er da en forutsetning, sier Sønsteby.
Han minner om at morgendagens norske forsvars-utfordringer handler om mye mer enn faren for en invasjon av norsk territorium. Norges og Nato sine interesser kan trues av konflikter eller regimer langt utenfor alliansens eget område.
- For meg er det en selvfølge at norske soldater skal bidra ute, der alliansen trenger oss. Dette er den eneste måten vi kan vise våre allierte at vi holder den kvaliteten som forventes av et Nato-land, sier Sønsteby.
Allianseavhengig
Han fremholder at det ikke er noe nytt at landet vårt er avhengig av samarbeid med og støtte fra våre allierte.
- Under annen verdenskrig var vår fremtid helt og holdent knyttet til de alliertes kamp for frihet og demokrati. Vi deltok den gang så godt vi kunne både ute og hjemme, men vi var hele tiden avhengig av støtte og hjelp fra våre allierte.
Sønsteby fortsetter med å si at Norge under den kalde krigen bare var en del av det vestlige fellesforsvar. Norge kunne konsentrere innsatsen, basert på blant annet våpenhjelp, om å bidra til forsvaret av landet. Dette var naturlig og militært nødvendig fordi trusselen mot frihet og fred faktisk var stor i våre nærområder.
Nye utfordringer
I dag har Nato andre utfordringer.
- Kampen for frihet og demokrati og mot terror er global. Norske sikkerhetsinteresser forsvares ikke bare i Nord-Norge, men i nært samvirke med våre allierte, der den faktiske trusselen befinner seg. Vår deltagelse i internasjonale operasjoner er i dag både politisk og militært like viktig for forsvaret av vårt land som allierte samøvelser i våre områder var det under den kalde krigen, slår Sønsteby fast.
- Tror du Nazi-Tyskland hadde klart å ta Norge i 1940 hvis vi hadde vært en del av et velfungerende Nato allerede i mellomkrigstiden?
- Jeg tror ikke Tyskland hadde fått bli en så alvorlig trussel hvis noe som ligner på Nato hadde eksistert den gang. Den viktigste lærdommen var vel at demokratiske stater ikke kan trygge fred og frihet uten å være forberedt på å forsvare sine grunnleggende verdier, om nødvendig med våpen i hånd, avslutter krigsveteranen.
|
|
