|
Forsvarets omstilling er i rute:
- Et bedre Forsvar for pengene
- Omstillingen av Forsvaret har ett hovedmål; Å skape et nytt og bedre forsvar tilpasset nye nasjonale og internasjonale utfordringer, sier sjefen for Forsvarsstaben, generalløytnant Svein Ivar Hansen.
Av kommandørkaptein Jan Ketil Steine, informasjonssjef Program Argus
I OMSTILLING: Sjef for Forsvarsstaben, generalløytnant Svein Ivar Hansen, understerker at Forsvarets omstilling skaper et bedre forsvar. Foto: Torgeir Haugaard, Forsvarets mediesenter
Generalløytnant Hansen minner om visjonen for det nye Forsvaret, "Et tidsmessig forsvar for nasjonal sikkerhet og internasjonalt engasjement."
- Alt vi har gjort siden år 2000 og frem til i dag, og alt vi gjør i årene fremover, skal "spisse den spisse enden" av Forsvaret slik at vi får er mer fleksibelt og "gripbart" forsvar – både hjemme og ute, slår Svein Ivar Hansen fast.
Mens Forsvaret hittil har bestått av tilnærmet 60 prosent støttevirksomhet og 40 prosent operativ virksomhet, er Forsvaret i full gang med omstillingen som skal snu virksomheten til 40 prosent støtte og 60 prosent operativ virksomhet.
Vi øver mer
Generalløytnant Svein Ivar Hansen forteller at vi øver mer, seiler mer og flyr mer enn for bare få år siden.
- Forsvarets øvingsvirksomhet i 2002 og 2003 økte med 25 til 35 prosent sammenlignet med 2001. Dessuten har vi et mer komplekst internasjonalt engasjement enn bare for noen år siden. Selv om vi deltar med færre soldater, utfører vi stadig flere og mer spesialiserte oppgaver flere steder i verden. Dette er i tråd med målene for den omstillingen vi nå gjennomfører, sier Hansen og minner om at erfaringene fra de internasjonale operasjonene gir bedre kvalitet på vår operative virksomhet her hjemme.
UTE SOM HJEMME: Norske soldater i Afghanistan øver på målbelysning for jagerfly. Erfaringer som norske soldater gjør seg i internasjonale operasjoner bygger opp kvaliteten på den operativere virksomheten i Norge. Arkivfoto: Orlogskaptein Ola Bøe Hansen.
Omstillingen går etter planen
Omstillingen av Forsvaret går etter planen, forteller generalløytnant Hansen.
- De største utfordringene i år og neste år ligger i omorganiseringen av Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO), både når det gjelder nedbemanningen med cirka 1000 årsverk, og tilpassingen av denne organisasjonen til våpengrenenes behov for logistikk generelt, og – ikke minst - til mer gripbar logistikkstøtte.
Omstillingsperioden, som startet i 2000, skal være avsluttet i desember 2005. Stortinget har blant annet pålagt Forsvaret å redusere driftsutgiftene med minimum 2 milliarder kroner per år, samt å avhende bygninger, eiendommer og materiell som ikke skal benyttes i fremtiden. Forsvaret skal også nedbemanne med i alt 5000 årsverk. Om lag 600 av disse årsverkene skal tas fra Forsvarsbygg - resterende 4400 fra Forsvarets militære organisasjon (FMO).
Driftsutgiftene ned
Driftsutgiftene i 2003 ble redusert med 1,06 milliarder kroner, og prognosene for 2004 er en reduksjon på vel 1,9 milliarder kroner.
- I 2005 skal vi redusere kostnaden med mer enn 2 milliarder kroner, sier Hansen og minner om at målet er en årlig reduksjon på 2 milliarder i året innen utgangen av 2005.
Forsvaret nærmer seg 2500 i avgang
Forsvaret telte i september 2000 cirka 20 300 årsverk. I mai 2004 er tallet rundt 18 000.
- Vi har dermed redusert med drøyt 2300 årsverk, sier sjefen for Forsvarsstaben og forteller at det i perioden september 2000 til mai 2004 er innvilget varierende avgangsstimulerende pakker til vel 3300 sivilt og militært ansatte.
- Når dette tallet er større enn netto nedtrekk i antall årsverk, skyldes dette behovet for en viss nyrekruttering - både i form av nyutdannet befal fra befalsskolene og for eksempel et økt antall vervede som følge av nye oppgaver blant annet i internasjonale operasjoner, forklarer han:
- I 2004 og 2005 gjenstår det altså en reduksjon av cirka 2000 årsverk. 1000 av disse skal fjernes i FLO, de resterende er knyttet til nye dataløsninger som danner grunnlaget for blant annet en sentralisering av Forsvarets arkivtjeneste, innføringen av egenregistrering av arbeidstid og reiser, samt innføringen av regionale støttefunksjoner.
"ØVELSE GIR MESTER": Forsvaret øver stadig mer for å bli bedre. Her er et eksempel fra årets øvelse Blue Game. Foto: Are Rannem Johansen, Fellesoperativt hovedkvarter.
De cirka 3300 avgangspakkene koster Forsvaret i størrelsesorden vel 3 milliarder kroner frem til mottakernes pensjonsalder. Dersom disse hadde fortsatt i Forsvaret, ville dette ha kostet Forsvaret i størrelsesorden 12 milliarder kroner. Besparelsen er dermed rundt 9 milliarder kroner.
- Vi skal huske at offiserene er yrkestilsatt med såkalt "rett og plikt" og i praksis er uoppsigelige. AST er et helt nødvendig redskap i nedbemanningen av Forsvaret, sier sjefen i Forsvarsstaben, generalløytnant Svein Ivar Hansen.
Avhending, etter plan
Avhendingen av materiell, bygninger og eiendommer går etter planen, og Forsvaret har hittil solgt materiell til en verdi av cirka 110 millioner kroner. Bare i 2004 skal det selges materiell for 40 millioner kroner med et overskudd på omtrent 15 millioner, og per mars måned er overskuddsmålet nådd med 0,8 millioner kroner i pluss.
Rundt 70 prosent av overskuddet føres tilbake til Forsvaret til bruk i anskaffelse av nytt utstyr og materiell tilpasset Forsvarets nye utfordringer. Siden september 2000 har utrangeringen av materiell også medført at Forsvaret har frigjort i alt 485 000 kvadratmeter til lager.
Avhendingen av eiendommer, bygninger og anlegg (EBA) leverer også i henhold til planen: Ved utgangen av 2005 skal Forsvarets militære organisasjon ha redusert med minimum 2 millioner kvadratmeter, fra 5,9 til 3,85 millioner kvadratmeter. Per mars 2004 har Forsvarets militære organisasjon utrangert i alt
1.551.000 kvadratmeter EBA samtidig som de benytter 4 376 000 kvadratmeter totalt.
|
|
