|
Folkets debatt om Forsvaret
- Hva skal vi med Forsvaret, lød tittelen på seminaret som Folk og Forsvar arrangerte i Oslo 26. mai. Om det ikke kom frem noe klart svart, så var interessen for å diskutere absolutt til stede.
Av Jahn Rønne og Magnus Iversen (foto), Forsvarets mediesenter
PLANSJEPRAT: Statssekretær Bård Glad Pedersen i Forsvarsdepartementet var en av innlederne til debatten i regi av Folk og Forsvar.
På mange måter gikk hovedskillet i diskusjonen mellom vekten på å delta i internasjonale operasjoner og vekten på å ivareta norske interesser i eget område.
Statssekretær Bård Glad Pedersen i Forsvarsdepartementet var talsmann for at det ikke er noen motsetninger mellom de to synspunktene.
- Når vi deltar ute, ivaretar vi norske interesser, var hans argument. Samtidig ble det fremholdt at ved å delta ute, blant annet i kampen mot terrorisme, sikres det støtte dersom Norge trenger hjelp i eget område.
PANELDEBATT: Fra venstre: Christian-Marius Stryken, Bård Glad Pedersen, Åse Wisløff Nilssen, Marit Arnstad, Marit Nybakk, Per Ove Width og Tormod Heier.
Politikere til stede
Bare to uker før Stortinget skal behandle langtidsproposisjonen (St.prp. 42 2003-2004) var politikerne tilbakeholdne med å uttale seg om forhold som skal avgjøres 9. juni. Det kom likevel sterke meninger til uttrykk gjennom debatten der Marit Arnstad (Sp), Tormod Heier (Institutt for forsvarsstudier), Åse Wisløff Nilssen (Krf), Marit Nybakk (Ap) og Per Ove Width (Frp) satt i panelet sammen med Glad Pedersen og Christian-Marius Stryken (Norsk utenrikspolitisk institutt - NUPI).Statssekretær Bård Glad Pedersen var en av innlederne og tok en gjennomgang av regjeringens forslag til langtidsplan for Forsvaret, som et grunnlag for den påfølgende debatt.
- Dette satses det på, forklarte han:
Flere anvendbare styrker
En personellforvaltning som er tilpasset nytt forsvar
Betydelige ressurser overført fra logistikk og støtte til operativ virksomhet
Han pekte på at Forsvarets oppgaver må både være på det nasjonale planet og i samarbeid med blant annet allierte. Det handler også om å gi militær støtte til diplomatiet, forklarte han.
Videre nevnte han viktige stikkord som HVs kvalitetsreform, personelltiltak - for eksempel nytt avdelingsbefal og lovfestet beordring til internasjonal tjeneste, og ny befalsskoleordning.
- Norge og USA
Før statssekretæren hadde fått slippe til, hadde forskeren Christian-Marius Stryken fra NUPI holdt sitt innledningsforedrag. Han valgte å komme med betraktninger rundt Norges forhold til USA. Dette forholdet mente han har betydning for norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk, og slo fast:
- Norge bør ha et godt forhold til USA. Spørsmålet er hvordan.
NUPI-forskeren antydet tre mulige holdninger fra norsk side.
- Norge kan bli en opposisjonsmakt, kan støtte USA og være hjelpsom, eller "ligge lavt".
- Utfordringen er å "ligge lavt" når det er lite å tjene på det, sa Stryken. Han mente at Norge må bli mer kynisk i forholdet til USA og stå på der Norge har noe å tjene.
- Kanskje vi kan få mer alliert oppmerksomhet rettet mot våre olje- og gassforekomster, sa han.
Forsvaret og sårbarhet
Stortingsrepresentant Åse Wisløff Nilssen (Krf) var mest opptatt av å se Forsvaret og samfunnssikkerhet og sårbarhet i sammenheng. Derfor viste hun til Stortingsmelding nr 39 (2003-2004) som tar opp dette emnet. Hun fikk støtte fra Marit Nybakk (Ap), som også viste til at Norge er en kystmakt og at vi må sette oss i stand til å håndtere reelle trusler og ikke de fiktive.
Marit Arnstad (Sp) pekte på at vi ikke må glemme Norges geopolitiske plassering, og uttrykte skepsis til å ha for sterk deltakelse i internasjonale operasjoner på bekostning av et solid forsvar hjemme.
- Et sterkt forsvar signaliserer stabilitet i området, sa hun.
VERNEPLIKT: Soldatene var representert i salen under Forsvarsdebatten arrangert av Folk og Forsvar
Statusheving
Under debatten ble også verneplikten berørt. Representanter for soldatene påpekte at tjenesten måtte bli mer meningsfylt, og fikk støtte for det. Problemet var å definere hva som er meningsfylt samtidig som soldatene kan oppleve tjenesten høyst forskjellig. Men at det må skje en statusheving for dem som trekker i kongens klær og at de må tilkjennes større økonomisk kompensasjon, var det stor enighet om.
|
|
