TALLIN, ESTLAND: Estland har vært Nato-medlem siden 29. mars i år. - Alliansen er absolutt bra for Estland, sier den estiske løytnanten Ingrid Mühling til Forsvarsnett.

Av Karl Hans Braut (tekst og foto), Forsvarets mediesenter MARINE I TI ÅR: Den estiske marinen ble etablert i 1994. Løytnant Ingrid Mühling syntes utviklingen har vært bra i de ti årene.

Løytnant Ingrid Mühling jobber i fellesstaben for offentlig anliggende i det estiske forsvaret og som instruktør for utenlandsstyrker. Hun forteller at Estland har forberedt seg siden midten av 1990-tallet på sine forberedelser til å kunne melde seg inn i Nato.

Det estiske forsvaret er i fredstid på om lag 3800 personer derfor satser estlenderne på samarbeid med de andre baltiske landene. De har blant annet dannet en baltisk marineskvadron (BALTRON), felles luftovervåkningssystem (BALTNET) og felles krigsskole (BALCOL).

Nato-støtte i befolkningen
- For et lite forsvar som vi har, er vi nødt for å samarbeide. Vi er nødt til å ha noen små felt med kapasiteter som vi kan bidra med og håpe at de andre landene i Nato bidrar med sine, sier Ingrid Mühling. Opinionsmålinger som er gjort viser at Nato har stor støtte både blant estisk og russisk befolkning. Mühling legger til at det er bedre for næringslivet å etablere seg i et Nato-land. I tillegg får de mye utdanning gjennom samarbeidsprosjekter med andre land. Alle offiserene har tatt sine kurs i utlandet, de fleste i Tyskland og Sverige. Norge har blant annet bidratt med utdanning av minedykkere. Grunnleggende offisersutdanning skal Estland starte i 2005.

SAMARBEID: Løytnant Ingrid Mühling sier at Nato definitivt spiller en stor rolle for Estland

Ingrid Mühling ser ikke på Nato-medlemskapet som noe problem investeringsmessig. Hun sier at investeringene de må gjøre måtte de ha gjort uansett. Ifølge Ingrid Mühling har de tenkt å kjøpe seg noen brukte minejaktfartøy i løpet av de neste ti årene. Den estiske marinen har totalt åtte skip som de har fått fra Tyskland.

Forsvar gjennom samarbeid
- Alt vi har har vi fått gjennom et tett samarbeid med andre land. Samarbeidet har vært veldig bra og fruktbart, sier løytnanten. Hun påpeker særlig at utdanning fra så mange land fører til at de har en god erfaringsbakgrunn. Hun forklarer videre at for Estland sin del er det folkene som er nøkkelen; det at de kan engelsk og at de tenker likt som andre Nato-land.

Estlenderne får også med seg erfaringer fra internasjonale operasjoner. Til sammen har Estland 84 personer ute i internasjonale operasjoner fordelt på Irak, Afghanistan, Kosovo og Midtøsten.