|
Fridtjof Nansen døpt og sjøsatt
FERROL, SPANIA: - Jeg døper deg Fridtjof Nansen, måtte hell og lykke følge deg og ditt mannskap på alle hav, sa forsvarsminister og gudmor Kristin Krohn Devold, før hun sendte champagneflasken inn i baugen til den nybygde fregatten.
Av Gro Anita Furrevik og Torgeir Haugaard (foto), Forsvarets mediesenter
HISTORISK ØYEBLIKK: Med champagne ble fartøyet døpt, som seg hør og bør.
Umiddelbart etter dåpen torsdag ettermiddag ble fartøyet sjøsatt.
Dåpen og sjøsettingen i den spanske verftsbyen Ferrol var nøye planlagt og tilpasset tidevannets nivå denne ettermiddagen. Hele seremonien foregikk i løpet av kun få minutter. Ferdigstillelsen av Fridtjof Nansen, den første av i alt fem fartøyer i samme klasse, er en milepæl i flere henseende. Dette markerer et foreløpig høydepunkt i fregattprosjektet, som er den hittil største materiellinvesteringen i norsk forsvarshistorie. I tillegg er det nærmere 40 år siden Norge sist anskaffet fregatter. Nå er det riktignok ennå en stund til den første nye fregatten settes inn i operativ tjeneste, først gjenstår siste finpuss ved verftet, deretter omfattende testing. Etter planen skal endelig overlevering finne sted høsten 2005.
Kjølstrekking av neste fartøy
Fregattbyggingen går nå slag i slag, med leveranse av et nytt fartøy hvert år frem til 2009. Allerede minutter etter sjøsettingen av Fridtjof Nansen, ble det gjennomført såkalt kjølstrekking av den neste fregatten, som bærer navnet Roald Amundsen. I praksis innebar dette at første modul av fartøy nummer to ble heist på plass i skipsdokken. Det tradisjonelle begrepet kjølstrekking brukes fortsatt i Sjøforsvaret, selv om dagens skipsbygging foregår mer som et puslespill, der fartøyene settes sammen bit for bit av blokker som produseres parallelt.
SLAG I SLAG: Allerede minutter etter sjøsettingen av Fridtjof Nansen, ble det gjennomført såkalt kjølstrekking av den neste fregatten, som bærer navnet Roald Amundsen.
Gjenkjøpene er i rute
Iført sunnmørsbunad strålte den norske forsvarsministeren om kapp med solen, som skinte fra en skyfri himmel.
- Ja, jeg er svært fornøyd med at vi endelig er kommet så langt i prosjektet. Vi gjorde et godt valg da vi for fire år siden bestemte oss for et spansk verft, for her får norske skattebetalere mye for pengene. Ikke minst er jeg også fornøyd med at seksti prosent av gjenkjøpsavtalene er oppfylt, dermed ligger vi foran skjema, uttalte Krohn Devold torsdag. Før dåpsseremonien hadde hun møte med den spanske forsvarsministeren, som lovet at fregattene skal leveres i henhold til norske krav om kvalitet, kostnader og tidsplan.
Ny æra for Sjøforsvaret
- Dette er en stolt og viktig dag for vår marine. Sjøsettingen av Fridtjof Nansen – for øyeblikket en av verdens mest avanserte fregatter - markerer begynnelsen av en ny æra for oss. Norge trenger disse fartøyene til havs for å beskytte våre maritime interesser og som bidrag til bevaring av internasjonal fred og stabilitet, sa generalinspektøren for Sjøforsvaret, kontreadmiral Jan Eirik Finseth.
VERDT Å VENTE PÅ: Selv om den offisielle sjøsettingen av Fridtjof Nansen fant sted torsdag, må Sjøforsvaret vente til neste år med å ta fregatten i bruk.
Han benyttet samtidig anledningen til å takke selskapet Izar, samt øvrige representanter på norsk og spansk side som er involvert i prosjektet, for et fruktbart samarbeid så langt.
Det er Forsvarets logistikkorganisasjon som er ansvarlig for å anskaffe fregattene til Sjøforsvaret. Med direktør Erik Hernes som øverste sjef, jobber om lag 30 personer på heltid med fregattprosjektet – 12 av disse ved kontoret til Izars verft i Ferrol. I tillegg er mellom 70 og 90 personer, både ansatte i Forsvaret og eksterne konsulenter, engasjert i prosjektet på ulike måter.
FAKTA:
Innen 2010 får Norge fem nye fregatter, hver med en besetning på 120 personer.
Fregattprosjektet har en totalkostnad på ca 20 milliarder kroner og er det største investeringsprosjektet i Forsvaret noen gang.
Kontrakten med spanske Izar (tidligere Empresa Nacional Bazán) ble signert i juni 2000.
Hvert fartøy er 134 meter langt og 16.8 meter bredt.
Fullt lastet har de en deplasement på 5300 tonn.
Marsjfarten på fregattene er 26 knop.
Fregattene er bygget til å være svært robuste for havgående operasjoner og har gode kamp- og informasjonssystemer. De er multirollefartøyer som kan bekjempe trusler både fra luften, på overflate og under vann.
Fartøyene vil operere et organisk helikopter for krigføring mot ubåter og overflatefartøy.
De fem fregattene i Nansen-klassen har fått navn etter store norske oppdagere: Fridtjof Nansen, Roald Amundsen, Otto Sverdrup, Helge Ingstad og Thor Heyerdahl.
|
|
