Frampartiet til Forsvarets innsatsstyrke/ Luft – Helikopter (FIST/L-H) dro 15. juni til Kosovo. Deres oppgave er å gjøre alt klart til hovedstyrken og helikoptrene ankommer i månedsskiftet.

Av løytnant Bjørn Andersen, PIO FIST/L-H og Magnus Iversen (foto), Forsvarets mediesenter

GRØNN PÅ GARDERMOEN: Frampartiet reiser med chartret fly fra Gardermoens sivile terminal.

Det er en erfaren gjeng som reiser til Kosovo, mange har vært i landet før. Blant dem er løytnant Øystein Appelgren, som er en naturlig del av frampartiet. Han er avdelingens økonomioffiser og har derfor mye som skal ordnes før hovedstyrken kommer.
- Jeg gleder meg til å komme i gang med tjenesten i Kosovo. Jobben jeg skal gjøre er svært lik den jeg til daglig gjør på Rygge flystasjon, men det spennende blir å oppleve en litt annen virkelighet, sier han. Løytnanten har vært i Kosovo før, men da med Hæren. Han forventer at dette oppdraget blir annerledes.
- Den gangen tjenestegjorde jeg i infanteriet, nå skal jeg sitte på kontor. Dette oppdraget blir interessant på en annen måte. Nå gleder jeg meg til å se hvordan amerikanerne jobber, sier han.

Camp Bondsteel
FIST/L-H skal operere fra den amerikanske leiren Camp Bondsteel i Kosovo. Leiren er betraktelig større enn det vi er vant med i Norge.
- Det blir interessant å bo i en amerikansk leir. Den største utfordringen er nok å holde formene slik at jeg ikke går opp i vekt. På en måte kan man si at kostholdet er den største trusselen mot oss! Bondsteel er en fantastisk leir, det vet jeg fra før, forteller Appelgren. Matsalen i den amerikanske leiren er kjent som et sted der det er vanskelig å slanke seg.

KLAR FOR KOSOVO: Øystein Appelgren er klar for avreise. Nå gjenstår det bare å gå til utgangen og borde flyet til Pristina.

Mor er litt engstelig
Helikopteravdelingen skal løse taktiske transportoppdrag i Kosovo, en oppgave som er ganske annerledes enn den jobben Appelgren gjorde i infanteriet forrige gang han var i Kosovo. Dette har han lagt vekt på å forklare familien ettersom det er viktig at de pårørende forstår hvor og hvorfor han drar.
- Familien er komfortabel med at jeg drar, men mor er alltid litt engstelig. Situasjonen blir omtrent som når jeg til daglig gjør jobben min på Rygge flystasjon. Kontoret blir bare litt lenger unna, sier han.

Selv om krigen i Kosovo nå rykker stadig bakover i nordmenns hukommelse, er det naturlig at pårørende til soldater og offiserer i Kosovo tenker på mulige farer. Situasjonen i provinsen har vært relativt rolig i flere år, men konflikten blusset plutselig opp i mars i år. Da var norske soldater med på å roe ned opptøyer.
- Det er klart man skal ha et bevisst forhold til en mulig risiko. Situasjonen i området er ikke stabil og det er jo nettopp derfor vi trengs der nede for å bidra til å skape ro. Men, det er viktig å huske at opptøyene som fant sted i mars absolutt ikke gir noe representativt inntrykk av den daglige situasjonen i Kosovo, sier Appelgren.