|
Karzai takket Norge
ISTANBUL: Dag to under Nato-toppmøtet bekreftet alliansens prioritering av Afghanistan idet president Karzai selv kom for å appellere til alliansen om støtte. Ellers stod møtedagen tirsdag i partnerskapets tegn.
Av Jahn Rønne, Forsvarets mediesenter
TRENGER HJELP: Afghanistans president Hamid Karzai kom til Nato-toppmøtet for å appellere til deltakerlandene om å øke nærværet med 3500 soldater før valget i september. Foto: NATO PHOTOS
- Jeg snakket selv med president Karzai før møtet og han takket spesielt Norge for bidraget, forteller statsminister Kjell Magne Bondevik, og sier at presidenten følger med på Norges innsats i Afghanistan, både militært og humanitært.
- Han ba oss innstendig om å fortsette, noe jeg forsikret ham om at vi kommer til å gjøre - og at vi har forsterket innsatsen noe i disse dager, fortsetter Bondevik.President Hamid Karzai har konkret bedt Nato om å utvide styrkene i landet. Det er snakk om å øke tallet fra ca 6500 til
10 000 soldater. Spesielt ber Karzai om hjelp for å få gjennomført det planlagte valget i september på en skikkelig måte.
PÅ PINEBENKEN: Jan Petersen, Kjell Magne Bondevik og Kristin Krohn Devold valgte å samle seg på en benk ute i det fine været da de skulle svare på spørsmål fra norsk presse siste dag i Istanbul. Foto: Jahn Rønne, FMS
Partnerskap-søkere
Under partnerskapssamlingen, som preget resten av møtedagen - før EU-landenes representanter forsvant til et Brussel-møte, var det spesielt Serbia/Montenegro og Bosnia-Hercegovina som stod på dagsorden.
- Alle ønsker å trekke disse landene inn i partnerskapssamarbeidet, men da kreves det at de samarbeider med krigsforbryterdomstolen i Haag etter krigen i det tidligere Jugoslavia, refererer statsminister Bondevik.
Ønske om Baltikum-modell
Forsvarsminister Kristin Krohn Devold hadde selv en prat - og ikke tilfeldig, understreker hun - både med forsvarsministeren fra Serbia og fra Bosnia om et mulig samarbeid med nordiske land for å nærme seg Nato. Før Istanbul-møtet hadde hun også avlagt Kroatias forsvarsminister et besøk.
Hun forklarer at det er interesse fra Serbia, Bosnia og Kroatia for å ha kontakt med de nordiske land på samme måte som for de baltiske landene.
- De ønsker hjelp til forsvarsreformer og hjelp til å gå den lange veien inn mot Nato, sier hun, og antyder at Kroatia ligger godt an på veien til fremtidig medlemskap.
Samarbeid har startet
Norge har allerede innledet samarbeid både med Serbia og Kroatia.
- Et av prosjektene i forhold til Kroatia er å bygge opp kystvakten deres etter en modell som bygger på erfaringer fra Norge, sier Krohn Devold.
Blant annet vil kroater bli invitert med for å se Kystvaktens patruljering langs norskekysten, fordi de også har en lang kyst der det blant annet skjer overfiske. Norsk hjelp til landene på Balkan etter en baltikum-modell tror ikke forsvarsministeren behøver å kreve mye personell.
I mål med Praha-vedtak
Den norske forsvarsministerens oppsummering etter Nato-møtet i Istanbul er at de er i mål med fire viktige punkter fra Praha: utvidelse
etablering av Natos reaksjonsstyrke (NRF)
Prague Capabilities Commitment (PCC), tiltaksområder for å øke alliansens kapasiteter
ny kommandostruktur
og at det nå i tillegg er blitt enighet om å øke anvendeligheten (usability) av Nato-styrker og få til en bedring av systemet for styrkeplanlegging. Innenfor alliansen skal det bli mer forutsigbarhet hvem som kan stille med hva. Det antydes et krav om at 40 prosent av et lands styrker skal være trent og utrustet til å delta i en operasjon og at åtte prosent skal kunne være ute i oppdrag til enhver tid.
ALLE PÅ ETT BRETT: I alt 46 land var representert på EAPC-møtet (The Euro-Atlantic Partnership Council), som samler både Nato-medlemmer og partnerskapsland. Blant de 20 ikke-medlemmene er Kroatia, Albania og Makedonia aktuelle søkerland til fast medlemskap. Foto: NATO PHOTOS
|
|
