|
Et fremtidsrettet prosjekt
I perioden 1. til 7. juni gjennomførte Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) en suksessfull skarpskyting der Hellfire-missilet ble skutt fra Stridsbåt 90 N, og missilet viste seg god for fremtidig bruk.
Av Are Bye , Forsvarets mediesenter
AVANSERT: Missilene ble skutt mot fjernstyrte bevegelige mål fra Stridsbåteten som gikk med fart i opp mot 20 knop. Foto: Geir Kelly
Hellfire-skytingen gikk ut på å demonstrere mulighetene for å modifisere et våpensystem for å kunne møte fremtidens utfordringer.
Fartøy med våpen og integrert sensor er tiltenkt brukt i Kystjegerkommandoen for å beskytte egne og andres enheter. Det er også ment som grunnlag for å kunne gi måldata til andre.
Dersom Marinen får muligheten til å utstyre fartøy med denne typen teknologi, vil kystjegerne få raskere reaksjonsevne og derved større overlevingsevne. Videre vil systemet være et bidrag til Forsvarets satsing på ISTAR-kapasiteter (Intelligence Surveillance Target Aquisition and Reconnaissance).
Tidlig samarbeid
- Ideen ble født oktober 2002. 18 måneder senere ble skarpskytingen gjennomført. Ved hjelp av et nytt våpen-kontrollsystem ble det eksisterende Hellfire-systemet på land integrert med en fartøysbasert gyrostabilisert missil launcher og sensor, sier orlogskapteinen og forklarer at det var mange aktører med i denne prosessen.
- Sjøforsvarsstaben var oppdragsgiver, FLO stod for prosjektgjennomføringen og var fagmyndighet samt at leverandørene fra Norge og USA deltok. I tillegg kommer brukere fra Stridsskolen for kyst- og amfibieoperasjoner, Kystjegerkommandoen og Kyststridsflotiljen, svenske brukere og Forsvarets Materielverk Sverige (tilsvarende FLO), fortsetter prosjektleder i Maritime Systemer Prosjekt Kystjegerkommandoen, Eldar Agdestein.
Orlogskapteinen forklarer at prosjektet ble gjennomført ved et tidlig samarbeid med industrien der også norske og svenske brukere var med fra første dag.
- Vi løste oppdraget ved å identifisere mulige leverandører av såkalt hyllevare militærmateriell og hyllevare kommersielt materiell. Leverandørene og brukerne ble kalt inn til et møte der ideen ble lagt fram. Alle parter ble enige om at dette kunne gjennomføres, og denne arbeidsmetodikken er også i samsvar med Stortingsproposisjon 42 sine føringer til FLO, understreker prosjektlederen.
TREFFSIKKER: Slik ser det ut i det Hellfire-missilen forlater stridsbåten. Foto: Geir Kelly
Smartere bruk
Systemet ble montert på Stridsbåt 90N og man gjennomførte en fullskala testskyting første uke i juni med stor suksess. Missilene ble skutt mot fjernstyrte bevegelige mål fra stridsbåten som gikk med en fart opp mot 20 knop.
Alle data i systemet ble overført elektronisk.
- Det mest spektakulære var et scenario der vi skjøt to missiler samtidig, ett fra fartøyet og ett fra land der våpenkontrollsystemet skulle beregne samtidig treff. Missilene traff med under ett sekunds mellomrom. Alle måldata og ildordrer mellom land og fartøy ble beregnet av systemet og sendt via radio slik at tale ikke ble brukt, sier orlogskaptein Agdestein.
Et viktig poeng med prosjektet er at Marinen ønsker å benytte et eksisterende våpensystem på en smartere måte. Gjennom denne prosessen tilfører Marinen også nye kapasiteter som å gi måldata til andre enheter.
- En slik løsning vil være kostnadsbesparende sammenlignet med å utvikle et nytt system, men det er viktig å understreke at det ikke er besluttet at montering av systemet skal finne sted. Resultatene fra testskytingen viser uansett at dette kan bli viktig for å møte fremtidens krav, avslutter prosjektleder Agdestein.
FAKTA:
Systemet som ble tatt i bruk består av:
- Hellfire-missilet som ble montert på en modifisert stabilisert fjernstyrt launcher (basert på Remote Weapon Station) fra Kongsberg Protech
- Missil Launch Control System (basert på en svensk prototype) fra Boeing
- Et våpen-kontrollsystem (applikasjon til MARIA kartsystem) fra Teleplan
- Et stabilisert sikte med autofølging og laserbelyser fra FLIR Systems
- Standard PC-er med operativsystem Windows 2000
- Landbasert belyser tilkoblet PC
- Radioer for overføring av data
|
|
