QURNA, IRAK: Qurna sykehus ble brutalt plyndret for et års tid siden, og doktor Mohammed Norouz må bare konstatere at de fortsatt har store mangler. Men et uventet bidrag fra Norge var kjærkomment.

Av løytnant Kjetil Eide (tekst og foto), presse- og informasjonsoffiser, Irak II

STØTTET SYKEHUS: Doktor Mohammed Norouz og løytnant Vibeke Sefland signerer avtalen om å overføre norsk sanitetsmateriell til Qurna sykehus.

Torsdag rullet en norsk lastebil inn i bakgården på Qurna sykehus. Planet var fullastet med madrasser, feltsenger, bandasjer, plasthansker, munnbind, infusjonsvæske, håndvaskmiddel og annet forbruksmateriell. Den norske kontingenten i Irak trekker seg ut i begynnelsen av juli. Troppssjefen for sanitetstroppen, løytnant Vibeke Sefland, mente at overskuddslageret fra deres egen sykestue ville komme bedre til nytte på et sykehus i Irak, enn om det ble fraktet tilbake til Norge. Hun fikk hjelp av Termination Task Force (TTF), gruppen som leder forberedelsene til hjemreisen, til å skille ut alt materiellet som etter norske regler kan gis bort.

- Da det var gjort, kontaktet vi danskene. De har et Cimic-hus (sivilt-militært samarbeid) i Qurna, og jobber mot de sivile til daglig. De formidlet kontakt med sykehuset, og vi fikk satt opp en kolonne med dansk eskorte, forteller Sefland.

Fordeler gaven på flere
I februar organiserte hun et lignende tiltak. Da Telemark Task Force overlot stafettpinnen til Norwegian Task Force, foreslo hun at om lag 80 brukte madrasser, som etter planen skulle brennes, i stedet ble gitt til et sykehus. Denne gangen hadde hun langt mer å overrekke.

- Det var tydelig at det var behov for materiellet. Vi så for eksempel en pasient som fikk overført infusjonsvæske fra en slange som var lekk. Det rant like mye væske utenfor som inn i pasienten. De fikk blant annet mange slike slanger av oss, forteller hun.

Det sto også 100 feltsenger på gavelisten. Sefland tror de vil bli tilbudt pårørende som inntil nå har overnattet på gulvet. En del vil også bli gitt til andre sykehus og klinikker ifølge doktor Mohammed Norouz.

INNHOLDSFORTEGNELSE: Den norske feltlegen, major Audun Mikkelsen, går gjennom innholdet i gaven til Qurna sykehus sammen med doktor Mohammed Norouz (t.h.).

Herjet og stjal
Under den amerikansk- og britiskledede krigen mot Irak, som ble avsluttet i mai i fjor, hersket det lovløse tilstander i landet. Væpnede banditter gikk da til aksjon mot Qurna sykehus. Mohammed måtte be sine ansatte løpe og redde med seg det utstyret de kunne bære. Selv ble han igjen for å prøve å prate bandittene til fornuft.

- Du vil ikke tro hva som skjedde med sykehuset. De stjal eller ødela alt de kom over. Til og med strømkablene i veggene ble stjålet.

- Jeg prøvde å si til dem at utstyret de tok ikke ville være til bruk for dem. Hvis vi fikk beholde det, ville vi kanskje kunne behandle dem selv eller deres mor, eller deres øvrige familie en gang. Hvis de stjal det ville ingen få nytte av det, gjenforteller legen.

FIKK INNSYN: Mohammed Norouz inviterte sin norske doktorkollega, major Audun Mikkelsen, inn på operasjonsrommet mens han informerte om arbeidsforholdene på sykehuset.

Truet på livet
Bandittene hørte ikke på ham. I stedet rettet de våpnene mot ham og truet ham på livet. Han fikk leve mot at han forsvant mens de fortsatte plyndringen. I dag har sykehuset erstattet mye av utstyret de hadde, med god støtte fra de danske styrkene som kontrollerer området. De 30 legene tar i mot 700 pasienter hver dag. Sykehuset har 150 sengeplasser.

- Helsesituasjonen her, sammenlignet med mindre tettsteder, er veldig bra, sier Bader Isimaiel, og antyder at det er store mangler, spesielt i bygdene.

ENGASJERT I HELSE: Bader Isimaiel jobber frivillig i bystyrets helsekomité, og møtte opp for å takke for den norske gaven.

Han er medlem av helsekomiteen i bystyret i Qurna, og beskriver bystyrerepresentantene som et mellomledd mellom befolkningen og koalisjonsstyrkene. Samtlige medlemmer jobber frivillig. De holder ukentlige møter med koalisjonsstyrkene, der de diskuterer helsesituasjonen. Materiellbehovet er stort, og Bader setter pris på all den hjelpen de kan få.

Positive signaler
- Det er klart at folkene som er innom her også registrerer at dere bidrar til at forholdene skal bli bedre. Det sender positive signaler ut til befolkningen, mener han.

Utviklingen i helsesektoren går etter hans syn i riktig retning.

- Men folk er utålmodige. De vil aller helst ha en Aladdin-lampe, og at alt skal bli bra over natten. Det greier vi dessverre ikke å få til, medgir Bader.