|
Klar for innsats i nordvest
MEYMANEH, AFGHANISTAN: Et tyvetall nordmenn er i disse dager i ferd med å etablere seg nordvest i Afghanistan for å støtte lokalsamfunnene når de skal komme i takt med regjeringens planer for demokrati, stabilitet og utvikling.
Av orlogskaptein Ola Bøe Hansen, avtroppende presse- og informasjonsoffiser for de norske styrkene i Afghanistan.
GODT MED FOLK: Fra dette utsiktspunktet er nesten hele Meymaneh synlig. Den relativt beskjedne byen har utrolig nok 73 000 innbyggere.
Oberstløytnant Egil Nordli viser entusiastisk frem det gamle bankbygget som nå skal bli basen for PRT-en i Meymaneh i nordvest Afghanistan. Arbeidet går på høygir til tross for den trykkende varmen. For de har mange viktige oppgaver foran seg i Faryab-provinsen sammen med briter og finner. PRT = Provincial Reconstruction Team
Goldt landskap
Et norsk C-130 Hercules fra 335-skadronen flyr lavt gjennom dalene idet vi nærmer oss hovedstaden i Faryab-provinsen, Meymaneh. Områdene som var så grønne og frodige etter regnskyllene for bare et par måneder siden, er nå blitt brunsvidd. Slik er det visstnok på denne årstiden. Landskapet vi passerer er goldt, men stadig viser grønne oaser seg før vi endelig er fremme.
Flyet går inn for landing på en stripe av grus i en liten by som tross den beskjedne størrelsen har hele 73 tusen innbyggere. Det finnes ikke noe tårn på flyplassen og de ansatte sitter på et enkelt betonggulv og drikker te. Det er de som har ansvaret for de få ankomstene og avgangene til det afghanske flyselskapet Ariana.
Mye ustyr må på plass
Fra flyet kjører vi ut to Toyota Landcruisere som nordmennene i PRT-en skal bruke. Bilene er fullastet med ammunisjon som forhåpentligvis ikke vil måtte benyttes. Det er ingen lett jobb de britiske, norske og finske soldatene og offiserene har tatt på seg.
Etter noen få minutters opphold er flyet oppe i luften igjen og på vei tilbake til Kabul for enda en last. Og det gjenstår mange turer.
LASTEN LOSSES: De to bilene som ankom på denne turen, skal i likhet med de andre få bryne seg på de lokale veiene som ikke akkurat har norsk standard.
Asfalt er et fremmedord i disse trakter, så vi humper av gårde på grusveier fra flyplassen, via bankbygget som skal bli den nye basen, til det såkalte ”Safehouse” hvor PRT-en ennå bor.
Flyttedato skal være 24. juni, dersom strømmen er på plass. PRT-styrken har som hensikt å bygge relasjoner med lokale maktpersoner samt monitorere utviklingen i sitt ansvarsområde. Militær tilstedeværelse gir innbyggerne en følelse av trygghet, og fungerer samtidig som avskrekking mot lokale krigsherrer og andre som ønsker makt og myndighet som strider mot sentralregjeringens forsøk på styring.
Brief om befolkningen
Vi rekker akkurat dagens brief i et provisorisk briefrom etter at en britisk patrulje har vært ute og snakket med lokalbefolkningen noen mil vest av Meymaneh. Den britiske oberst Henderson, som er sjef for PRT-en, er på reise, og oberstløytnant Nordli fungerer derfor i hans sted. Han sitter konsentrert og følger med når briten briefer. Det fortelles om innbyggere i en liten fjellandsby som utnyttes av lokale maktpersoner som påstår de krever skatter på vegne av staten, noe som slett ikke er riktig. Patruljen har prøvd å forklare dem dette. Videre har de tatt rutinemessig kontakt med lokalt politi der de ferdes, og responsen der er god. PRT-ens representanter får flere forespørsler når de er på sine patruljer. Denne dagen blir det spurt om PRT-en kan spandere motorsykler på dem, slik at de raskere kan nå sine vaktposter ved vaktbytte. Egil smiler litt av forespørselen.
På alle stedene de er innom på sine patruljer, retter de forespørsler til lokalbefolkningen om det kommende valget og om de har registrert seg ennå. De spør også om hvem de har til hensikt å stemme på og tendensen viser i dette området at den etniske tilhørigheten er utslagsgivende for hvem de vil stemme på, ikke innholdet i partiprogrammet.
En rekke momenter blir trukket frem fra patruljen og det er tydelig at PRT-en er i godt gjenge i området og at relasjonsbygging med lokalbefolkningen, som er en viktig del av oppdraget, allerede har begynt å fungere.
LUNSJ I DET FRI: Foreløpig inntas måltidene på denne plattingen i hagen ved ”Safehouse”. Om noen få dager venter en litt andre forhold i bankbygget. Det mest praktiske antrekket under lunsjen er shorts.
Det er tid for lunsj og hendene vaskes under en plastsekk med vann. Den britiske kokken serverer et enkelt måltid som inntas på en betongplatting under solen. Alle fra PRT-en er bare iført shorts. I den lille hagen innenfor murene som omgir huset, står det styrketreningsutstyr, ergometersykkel og romaskin. Man skal kunne holde seg i form.
Brukbare bo-forhold
Det begynner å nærme seg avreise og timene har fløyet. Vi besøker bankbygget for en nærmere inspeksjon. Kaptein Are M. Olsen, også kalt Meymaneh-Olsen, er ingeniør og har stått for oppfølging av byggeprosessen underveis. Han viser oss rundt i det en gang så staselige bygget som nå er i ferd med å komme tilbake til sin fordums storhet.
Forlegningene er hovedsakelig lagt til kjelleren hvor det både er sikkert og passe kjølig. Kontorfasilitetene blir funksjonelle og kjøkkenet likeså. I bakgården lages forlegningsrom til de lokale vaktene og tolkene. Det er viktig at disse får verdige forhold.
Oppe på taket får vi god utsikt til hele anleggsområdet og småsarkastisk blir vi fortalt at på den ene siden av bygget skal finnene plassere sin sauna-container. Akkurat som det ikke er varmt der fra før. Det er i gjennomsnitt nærmere ti grader varmere i Meymaneh enn i Kabul.
MEYMANEH-OLSEN: Kaptein Are M. Olsen står på taket av det gamle bankbygget og forteller ivrig om byggeprosjektet han er oppfølgingsansvarlig for. Det nærmer seg klart for innflytting.
Tilbake på flyplassen sitter fortsatt de flyplassansatte i skyggen og drikker te mens de prater. Det blåser en varm vind og solen steker. Noen britiske soldater er også til stede som eskorte.
Herculus i skytteltrafikk
Når den norske herculesmaskinen omsider ankommer flystripen med en gigantisk støvsky etter seg, tar vi farvel med Nordli og hans kolleger. To nye Toyota kjøres ut av flyet før vi går om bord i et tomt lasterom for hjemturen.
Kun noen få minutter senere er vi i luften igjen på vei sydøstover til Kabul.
De har utvilsomt en utfordrende jobb foran seg britene, nordmennene og finnene i PRT-en, men kompetansen er høy og samholdet sterkt. Dessuten råder det en meget god stemning. Det beste utgangspunkt for å lykkes.
RULLEBANE AV GRUS: Herculesmaskinens fire motorer lager en enorm støvsky etter seg langs den grusbelagte rullebanen. Noen få minutter etter at den har landet er den i luften igjen. Besetningen har operative dager i Afghanistan.
|
|
