|
Hær-ingeniører dominerer i Irak
SHAIBA, IRAK: Hele 11av 12 ingeniører i Norwegian Engineer Squadron har tatt utdanningen på Hærens ingeniørhøgskole. Ingeniørene mener det har gitt dem den bakgrunnen de trengte for å arbeide i et risikofylt område.
Av løytnant Kjetil Eide (tekst og foto), presse- og informasjonsoffiser, Irak II
UTDANNET I HÆREN: Løytnant Eirik Skjerping (t.v) og løytnant Stig Jespersen har fått store utfordringer i Irak, kort tid etter at de ble ferdig utdannet på Hærens ingeniørhøgskole.
I Norwegian Engineer Squadron har 11 av 12 ingeniører tatt utdannelsen sin på Hærens ingeniørhøgskole (HIS). Kontingentsjefen, oberst Thor Helge Moen, har også ingeniørutdanningen sin fra HIS på Hvalsmoen, i likhet med fire andre i staben hans. To av stabsoffiserene i den multinasjonale divisjonen i sør-øst Irak er også utdannet på HIS. Det samme gjelder de to som skal overta for dem.
I år ble skolen flyttet til Linderud og underlagt Krigsskolen. Nå får elevene krigsskoleutdanningen KS1 samtidig med høyskoleutdanningen. De får full lønn, og er sikret jobb etterpå. To tidligere HIS-elever mener tilbudet bare har blitt bedre for kommende ingeniører. Men selv fikk de også forberedt seg godt til oppdraget i Irak.
- Skolen tilbyr en spesiell kompetanse som er fordelaktig med hensyn til denne typen misjon. I et område forbundet med så stor risiko, er det en stor fordel å ha militær forståelse, i tillegg til den ingeniørfaglige, sier løytnant Eirik Skjerping
Flittig brukt
- Hvalsmoen har vært høysetet for militære ingeniører. Der har de satt opp de fleste ingeniørmisjonene som Norge har deltatt i. Ingeniørvåpenet har vært veldig aktivt de senere årene i forhold til størrelsen, utfyller løytnant Stig Jespersen.
De to er nylig utdannet på HIS og har havnet på hver sin side av operasjonene i Irak. Jespersen er prosjektoffiser og står for planleggingsarbeidet, mens Skjerping er nestkommanderende i Maskin- og Konstruksjonstroppen som gjør planene om til praksis. De to mener Hæren har tilført dem ekstra kompetanse som de ikke ville fått dersom de hadde valgt å utdanne seg sivilt. De lister tre eksempler:
- Fortifikasjon
- Teknisk og taktisk planlegging
- Styrkebeskyttelse
Fagene har hjulpet dem til å forstå hvordan de skal bygge beskyttende installasjoner innenfor og utenfor leirer. De har dermed kunnet vurdere hvilken beskyttelse de har måttet sette opp for å beskytte bygninger i områder der for eksempel fienden har vært kjent for å bruke 155 millimeters granater. Utdanningen har også gitt dem grunnlag til å legge en helhetlig plan for beskyttelse av et samfunn, eksempelvis ved å sikre kraftforsyningens hovedårer. I halvåret i Irak har de gjort mye teori om til praksis.
Raskt ut i arbeid
- Du får veldig fort et stort ansvar etter å ha utdannet deg på HIS. Jeg gikk ut for halvannet år siden. Allerede har jeg fått jobb som prosjektoffiser i Irak. Det har gitt meg utfordringer jeg ikke ville fått noe annet sted, sier Jespersen.
Tilbakemeldingene på jobben hans har vært gode. Det tar han som et tegn på at han har hatt det grunnlaget jobben krevde. Skjerping sammenligner ingeniørstyrken med et mellomstort entreprenørfirma. I ”firmaet” har de vært involvert i alle prosessene fra detaljplanleggingen til produktene har stått ferdige. De har benyttet seg av lokale underentreprenører, men har hatt med egne folk også i utførelsen av det meste av arbeidet.
Belønning for slitet
- Vi har fått et veldig godt innblikk i hele prosessen fra oppdraget kommer til prosjektet er ferdigstilt. Og vi har fått veldig raskt tilbakemelding på om jobben har vært god nok. Alt vi har satt opp har blitt tatt i bruk med en gang, sier Skjerping.
De legger ikke skjul på at utdanningen på Ingeniørhøgskolen har vært beinhard. I motsetning til 16 undervisningstimer i uken, som ifølge dem er vanlig i det sivile, har de måttet sitte lydhøre i 42 timer hver uke. I tillegg har de hatt en rekke omfattende innleveringer. Skolen utdanner om lag 40 ingeniører hvert år.
- Med så få elever, og så mange timer, så stiller det større krav til hver enkelt. Men etter å ha gjennomført studiene er jeg glad for at vi fikk røyne oss såpass. Jeg mener i hvert fall at jeg har hatt bruk for nesten alt jeg har lært under arbeidet i Irak, konkluderer Skjerping.
|
|
