|
Patruljerer Kabuls gater
KABUL, AFGHANISTAN: Patruljen kjører gjennom Kabuls ambassadestrøk. Et steinkast lenger borte åpenbarer en helt annen verden seg.
Av kaptein Stine W. Skjæret, presse- og informasjonsoffiser for de norske styrkene i Afghanistan og Sgt Andreas Steindl, ISAF HQ (foto)
PATRULJERER: Det er mye liv i gatene i Bibimaro. Kim (bak) og Tor Arne møter mange barn og menn når de patruljerer, mens kvinnene bare er burkhaer som flyter fordi.
Kontrastene er store i Kabul. I ambassadestrøket er det asfalterte gater, trær og høye murgjerder med piggtråd og store jernporter, med bevæpnede vakter utenfor. Innenfor murene finnes sikkert fine murhus, med aircondition, beplantet have og parabol på taket. Patruljen fra Norwegian Squadron kjører ut av ambassadestrøket og opp mot Bibimaro-høyden.
KONTRAST: Et steinkast eller to fra ambassadestrøket ligger Bibimaro.
Til fots
- How are you? Det går ikke lang tid fra kjøretøyene har stoppet til det er noen glade unger som spør hvordan vi har det. De har lært seg noen fraser på engelsk, som de bruker så ofte de kan, og de synes åpenbart det er artig å snakke med soldatene.
Patruljen splittes – noen blir igjen på kjøretøyene, mens noen fortsetter til fots. Borte er asfalt og fine hus. Omgivelsene er med ett litt landsbyaktige – midt i millionbyen Kabul. Unger som løper i gaten, eller holder en burkhakledd mor i hånden. Små og store unger er samlet ved en vannpumpe – det er latter og smil. Avløpsrennene går åpent i veien mellom de brune, enkle husene av leire og gjørme, med reisverk av tre.
GRØNN TE: Hashim byr fenrik Espen og hans tolk på te, som seg hør og bør etter afghansk skikk og bruk.
Gjestfrihet
Det er ikke første gangen patruljen er i dette området. Soldatene, som er fra stormingeniørtroppen, har rukket å bli kjent med en frukthandler i løpet av de få ukene de har vært i Kabul. Han byr alltid på te og en pust i bakken.
Frukthandleren er ikke i butikken sin denne dagen – han er ute på basaren for å kjøpe inn varer til forretningen. Men te blir det likevel. Grønn te fra Kina, drops og karamell. Flere og flere folk strømmer til. Mest barn, noen menn. De vil gjerne snakke med de norske soldatene, og ved hjelp av tolken går det veldig greit.
- Det er bedre her nå enn under Taliban, sier en som heter Nasir. Han står over teen, og tar en sigarett i stedet.
AVISLESERE: Den trespråklige avisen ISAF utgir (engelsk, dari og pashtu) er populær blant barna i Bibimaro.
Kidnapping
Kidnapping er et av de mange problemene Afghanistan står overfor nå. Presidenten, Hamid Karzai, har gått ut i pressen og sagt han ønsker dødsstraff for personer som kidnapper barn og selger organene deres som donororganer.
- Jeg har hørt om to kidnappinger, forteller Nasir, som selv er firebarnsfar. Det eldste barnet er tre og et halvt.
Kontakt med kvinner
Litt nysgjerrige er mennene på det kvinnelige patruljemedlemmet – klarer hun virkelig å bære alt det utstyret? undrer Karim. Men – de sier det er positivt at det også er kvinnelige soldater, som kan snakke med de afghanske kvinnene.
VARIERENDE: Veistandarden i Kabul varierer fra asfaltbelagte, brede gater med fortau, til ufremkommelige, smale jordveier. Denne gata i Bibimaro er noe midt i mellom.
Utenfor et bakeri drevet av FNs matvareprogram, møter patruljen en kvinne i sedvanlig blå burkha. Hun stopper og prater litt, men haster snart videre med en stor bunke brødleiver under armen - etter å ha tilbudt en smakebit. Gjestfriheten er enorm i Afghanistan, det får soldatene merke på hver eneste patrulje.
|
|
