Tidligere kunne fiskebåtene fra ulike land fiske i det såkalte Smutthullet og Smutthavet uten å risikere kontroll. Slik er det ikke lenger. Det bidrar blant annet den norske kystvakten til.

Av Torbjørn Bongo, nestkommanderende KV Senja

SJEKKER: Den norske kystvakten er med og holder kontroll i de frie havområdene.

Kontrollen med fiske på de åpne havene har vært gjennom store forandringer de tre siste tiårene. Stadig tas nye skritt for å få en bedre kontroll med utnyttelsen av de enorme ressursene i havet.

Den største forandringen kom på slutten av 70-tallet. Da ble de økonomisk sonene opprettet ut til 200 nautiske mil fra fastlandet, en distanse som tilsvarer 370 kilometer. Som et utgangspunkt tilhører all fisk i de økonomiske sonene det landet som eier områdene. Men de økonomiske sonene skapte også nye områder, de havområdene som ikke kom inn under noen lands soner. I Nordøst-Atlanteren har vi tre slike områder, et i Barentshavet, et i Norskehavet og et område sør og vest av Island og Irland. De to områdene nærmest Norge fikk raskt navnet Smutthullet og Smutthavet.

Smutthullet i Barentshavet er det området som er best kjent i Norge, blant annet etter det omfattende islandske torskefisket i dette området på begynnelsen av 90-tallet. Men i areal er Smutthavet langt større.

Ny avtale
Flere av de største fiskebestandene i Nord-Atlanteren har perioder i året hvor de vandrer innom disse områdene, blant annet sild, makrell og kolmule. Landene som fisker disse bestandene har et felles ønske om å holde kontroll i de ”frie” havområdene, og har blitt enige om en internasjonal avtale gjennom organisasjonen North East Atlantic Fishery Commision (NEAFC) for å tette eventuelle ”smutthull”. Denne avtalen sikrer alle land rett til å kontrollere fisket som foregår i disse områdene, både egne lands fartøyer og fartøyer fra de andre avtalelandene.

I Smutthavet er det sommerhalvåret som er høysesong. Her var KV Senja i juli for å gjennomføre NEAFC-patrulje, og dermed følge opp norske interesser og forpliktelser i henhold til avtalen. Sammen med fiskefartøyer fra Norge, Russland og EU, brukte KV Senja fellesferien til å kontrollere jakten etter makrell og kolmule.

Kontrollerer fangsten
Å følge opp fisket og de forpliktelser Norge har i disse områdene er en viktig jobb for Kystvakten.
- Vår viktigste oppgave i dette området er å ha kontroll med hvem som fisker her og hvor mye de fisker. Dette gjør vi for å sikre at de ulike fiskebestandene ikke beskattes mer enn hva som er avtalt mellom landene, sier orlogskaptein Harald Thor Straten (bildet), skipssjef på KV Senja.

Selv om NEAFC-avtalen er en internasjonal avtale, og ulik de vanlige lovene som Kystvakten har som rettesnor for kontroller, er ikke ting så veldig annerledes.
- Vi kontrollerer de samme momentene i dette området som vi gjør på fiskeriinspeksjoner i de norske områdene. Vi kontrollerer hva som fanges, vi sjekker fangstredskapen, hvor mye fartøyet har om bord av fisk og tilslutt papirer og tillatelser, sier fiskerioffiser Halvor Mohn.

Også annen bistand
Også de norske fiskefartøyene som var i området, syntes det var hyggelig med besøk av norsk kystvakt. Det er også i deres interesse at norske myndigheter kontrollerer det fisket som foregår i disse store havområdene.

KONTROLLERER: Kystvaktens viktigste oppgave i dette området er å ha kontroll med hvem som fisker og hvor mye de fisker.

Kystvakten har ikke bare kontroll som oppgave. Flere ganger i løpet av patruljen var det behov for bistand i forbindelse med skader og annen medisinsk assistanse, og Kystvakten levde opp til ryktet som havets vokter og samaritan.