- Det skal være en glede å lede. Det ønsker jeg å viderebringe til de nye befalselevene, sier major Inger Constance Rønning. 1. august tok hun over som sjef ved Luftforsvarets befalsskole på Kjevik, som den første kvinnen noen sinne.

Av Marita I. Wangberg, Forsvarets mediesenter og FOS infosenter/Media Kjevik (foto)

NY SJEF: En av de første oppgavene til Inger Constance Rønning er å velge ut neste års befalsskoleelever. Her i samtale med en av kandidatene.

- Jeg ønsker å inspirere, med utgangspunkt i mine egne erfaringer og verdier fra variert tjeneste i Forsvaret, sier den ferske skolesjefen.

Hun mener at gode ledere skal ivareta andres behov for å bli verdsatt, sett og hørt. Viktige lederegenskaper for henne er integritet og evne til empati, faglig dyktighet, handlekraft og å ha evnen til å gjøre andre gode.

Kompetanse og kvalitet
Forsvaret har sterkt fokus på å øke kvinneandelen, og blant søkerne til årets befalsskoleopptak var det rekordmange jenter med over 20 prosent. Som kvinne får Rønning ekstra oppmerksomhet ved overtakelsen, men hun tror ikke hun kommer til å revolusjonere skolen på grunn av at hun er av et annet kjønn enn sine forgjengere.

Ved å velge en kvinne som den nye sjefen for Luftforsvarets befalsskole mener hun Luftforsvaret viser at kvinner har kompetanse til å lede - at Luftforsvaret omsetter ord til handling.
- Når det blir diskusjoner om jenteandel og kvinner i Forsvaret, vet jeg hva jeg snakker om. Jeg har egne erfaringer og opplevelser av hvordan det er, i motgang og medgang. Diskusjonen må handle om kvalitet og kompetanse. Jentene skal være likeverdige partnere, og ha samme vilkår som guttene, understreker hun.

Bruk for befalsutdanningen
Rønning begynte sin karriere i Forsvaret i 1987, og har bred operativ erfaring fra luftvernartilleriet. Hun har tatt Krigskole 1 og 2 og Stabsskole 1 og 2, og har tjenestegjort blant annet på Andøya, Ørlandet og Rygge og i Luftforsvarsstaben. Den forrige jobben hennes var som omstillingskoordinator i program Argus.

- Jeg tar med meg bred erfaring fra forskjellige militære utdanninger, ikke minst min egen befalsutdanning. Befalsskolen har hatt stor betydning for meg senere. Det er der du lærer de grunnleggende befalsferdighetene, og lærer å bli en god leder. Det er viktig å ha med seg!

Siler kandidater
Den første oppgaven den nye befalsskolesjefen tar fatt på er å plukke ut de riktige kandidatene foran neste skoleår. Flere hundre ungdommer testes denne uka i ulike ferdigheter, og kun de beste kommer inn.
- Like viktig som at de beste blir tatt ut, er å ivareta de som ikke får plass. Vi ønsker å fortelle dem om andre muligheter, og håper at en del velger for eksempel førstegangstjeneste som et alternativ. Mange, spesielt jenter, er svært målbevisste når de søker. Men når de får høre om bredden i Forsvaret, ser de at det finnes andre muligheter også, sier hun.

Rønning sier at befalsskoleutdanningen er den viktigste plattformen for å utvikle ledere i Forsvaret.
- Du skal lære deg selv å kjenne, og utvikle viktige lederegenskaper: Evnen til å ta initiativ, ta selvstendige og gode beslutninger, håndtere usikkerhet, omsorgsevne og skape tillit.

Ønsker felles opptak
Rønning roser årets prøveordning med felles opptak til Luftforsvaret, Forsvarets skole i etterretning og sikkerhet og Hærens ingeniørhøyskole. Hun vil videreføre prosjektet som er påbegynt for å få til et felles opptak og seleksjon for alle befalsskolene i Forsvaret.
- Vi har bare positive erfaringer med fellesopptaket så langt. Det gir effektivitet, kvalitet og fleksibilitet. Synergieffekten med at alle grenene er felles er at man lettere kan selektere til de forskjellige befalsskolene, sier hun.

Og herved ønsker hun å gi de befalsskolene som ikke deltar i prosjektet en oppfordring:
- Bli med for å delta med felles fokus mot felles mål, det vil si å selektere de beste kandidatene til lederutdanningene i Forsvaret!

Befalsskolens visjon er å være ”best på utdanning”. Rønning mener hun overtar en skole som holder høy kvalitet.
- Befalet og de sivile lærerne gjør en meget god jobb. Jeg er også imponert over de som søker til oss. Det er reflekterte og motiverte ungdommer, sier hun.