|
Berget amerikansk fly i Kabul
KAIA, AFGHANISTAN: Det var dramatikk på flyplassen i Kabul da et amerikansk fly krasjlandet. Det norske brann- og havarilaget rykket ut
Av kaptein Stine W. Skjæret, presse- og informasjonsoffiser for de norske styrkene i Afghanistan
HAVARIST: Det norske brann- og havarilaget måtte rykke ut da dette amerikanske flyet krasjlandet i Kabul. Foto: Brann- og havarilaget
- Flyet landet så hardt at staget på landingshjulene rett og slett knakk under flyet, forteller kaptein Johnny, sjefen for det norske brann- og havarilaget.
Siden det norske laget var på vakt, rykket de ut til havaristen. Luftputer ble brukt til å løfte flykroppen, og etter hvert få berget flyet vekk fra rullebanen. Episoden skjedde i slutten av juni.
Multinasjonalt
Åtte nordmenn inngår i brann- og havaristyrken på Kabul Afghanistan International Airport (KAIA). Sammen med finner og islendere utgjør de et skift, mens svenske, danske og portugisiske brannfolk utgjør det andre skiftet. Brannsjefen er fra Island – og går som de andreislendingene i norsk uniform.
Det er Generalinspektøren for Luftforsvaret som har produksjonsansvaret for brann- og havari. Til vanlig jobber tre av nordmennene i Forsvaret, de fem andre jobber i brannvesenet i Oslo og Bergen.
- Samarbeidet med de andre nasjonene går veldig bra. Vi trives veldig godt, sier fenrik Tommy og løytnant Geir.
STRAMME KARER: Hele det norske laget oppstilt foran brannbilene og brannstasjonen. Foto: Brann- og havarilaget
30 sekunder
Når de er på beredskap, har laget en responstid på 30 sekunder. Det vil si at de har 30 sekunder på seg fra alarmen går til bilen skal være startet. Påkledningen skjer i bilen underveis.
- Vi hadde en uvarslet øvelse helt i enden av stripa, og da var første bil på ulykkesstedet etter 80 sekunder, og siste innen 120 sekunder, forteller kaptein Johnny.
Miner
Et av de største problemene for branngutta er miner. Fortsatt er det deler av flyplassen som ikke er klarert.
- Det vil si at hvis et fly krasjer og sklir ut av rullebanen, kan vi ikke nærme oss før det er mineklarert ut dit. Det ville være en forferdelig situasjon, å måtte stå og se på noe slik, sier kaptein Johnny, og forteller at bevisstheten om problemet er høy.
For et par uker siden fikk de en stygg påminnelse om viktig det er å ikke bevege seg på mykt underlag det ikke er klarert. En afghaner som jobber med minerydding på flyplassen, tok en snarvei mellom rullebanene, og gikk på en mine. Tre dager senere døde han av skadene.
TRENING MED APACHE: Øvelser er en viktig del av hverdagen – her er det sammen med nederlandske Apache-helikopter. Foto: Brann- og havarilaget
Trives
Tiden laget ikke er på beredskap går blant annet med til vannlevering i hele leiren, det vil si den militære delen av flyplassen. Opptil 70 000 liter vann fordeles på de mange tankene rundt i leiren. Ellers er øvelser, vedlikehold og sjekk av utstyr på programmet.
Hele laget sier de trives med tjenesten i Kabul. Heldigvis kommer de seg litt ut av flyplassen også. Hver andre uke er de på suppeaften med den norske "storfamilien" hos den nasjonale kontingentssjefen i Camp Invictia. En tur til Bagram, en base noen mil nord for Kabul, har det også blitt etter at de kom ned her i slutten av mai.
- Det er et fattig land. Det er ikke som hjemme – det merkes både på det vi ser, lukter og alt annet, forteller fenrik Tommy, som skal være i Afghanistan ut november sammen med resten av Brann- og havarilaget.
TØFFE SKJORTER: T-skjortene til Vidar (til venstre), Roy og de andre nordmennene levner ingen tvil om hvem de er. Foto: Stine W. Skjæret
|
|
