SESSVOLLMOEN: 3000 ungdommer skal måles, veies, vaksineres og få tennene sjekket i løpet av en uke. For å spare tid og penger gjør Hæren innrykket på Sessvollmoen – også for dem som skal nordover.

Av Marita I. Wangberg og Torgeir Haugaard (foto), Forsvarets mediesenter

Forsvaret prøvde denne ordningen første gang i fjor, med gode resultater.
- Målet er å plukke ut de kandidatene som ikke skal inn til tjeneste av ulike årsaker, for eksempel medisinske grunner, før de reiser nordover. På den måten sparer vi både tid og penger, pluss at vi slipper en del administrative oppgaver, sier kaptein Helga Hol i Hærens styrker (bildet). I fjor ble mellom 10 og 15 prosent av dem som hadde møtt opp dimittert på Sessvollmoen.

Samlebånd
Hver dag skal om lag to bataljoner gjennom mølla. Det blir mellom 50 og 60 ungdommer hver time.
- Det går veldig bra, faktisk. Innrykket er godt planlagt i forkant, forsikrer avdelingssykepleier Trond Berger, som er fungerende nestkommanderende i Helse Troms garnison.

Han innrømmer likevel at de kommende soldatene ikke får det mykeste møtet med Forsvaret.
- Her er det mer hurtighet enn omsorg som står i fokus, og vi er nødt til å drive etter samlebåndsprinsippet. Men alle blir tatt godt vare på! forsikrer han.

Måles og veies
Alle rekruttene skal gjennom tannlege- og legesjekk som blant annet består av veiing, måle høyde, blodprøver, vaksiner, synstest og røntgen.
- De har ikke lov til å starte i tjeneste før de har vært gjennom dette. Blant annet er stivkrampevaksinen helt nødvendig før vi sender dem ut i skogen, sier Berger.

Alle som ønsker det, skal få snakke med lege, blant annet dersom de har medisinske grunner for å dimme. Psykolog, prest og sosialkurator er også tilgjengelig.

GLEDER SEG: Hans Erik Langfjord var tidlig ute og kom kjapt gjennom helsesjekken. Nå ser han frem til å sette seg på flyet nordover.

Vil lære
De som møter til innrykket skal i hovedsak avtjene førstegangstjenesten i Indre Troms: Heggelia, Setermoen og Skjold. Noen skal også ha tjenesten sin på Sessvoll. Hans Erik Langfjord (22) kom fra Steinkjær allerede i 7-tida på morgenen, og kom gjennom hele runden på en time.
- Det gikk kjempebra, jeg ble målt og veid og fikk vaksiner. Eneste overraskelsen var synet – det var dårligere enn jeg hadde trodd. Men ingen fare, jeg slipper inn likevel, smiler han.

Trønderen skal være ett år i saniteten på Sessvollmoen, og gleder seg til tjenesten.
- Det blir interessant. Jeg har tatt ambulansekurs sivilt tidligere, og håper å lære ting dette året som jeg kan få bruk for seinere. Jeg er litt nervøs for at det kan bli et år med mye venting, men tror jeg skal få mye ut av det, sier Langfjord, som også vurderer å melde sin interesse for å reise ut i utenlandstjeneste.

22-åringen gleder seg til stabilt vintervær og skiføre, og ser også personlige fordeler med å avtjene førstegangstjenesten:
- Et år uten bekymringer, og gjøre det jeg får beskjed om. Kan være litt deilig det også, smiler han.

FØRSTE PASIENT: Vernepliktig Endre Andersen (18) får godkjent tennene sine hos tannlege Dag Snilsberg.

Sjekker tennene
Siste stopp på runden er tannlegen, som for første gang er med på det sentrale innrykket. Her skal alle innom røntgen og tannsjekk.
- Forsvaret trenger tanndata til identifisering. Vi ønsker også å vie behandlingsbehovet til dem som kommer inn, fordi alle soldater har krav på tannlegebehandling mens de er i tjeneste. Dette har blitt stadig viktigere, siden alle som skal utenlands må tilfredsstille Nato-kravene til tannhelse. På denne måten kan vi være i forkant, og starte behandlingen lenge før de eventuelt reiser ut, sier oberstløytnant Jan Vidar Nielsen, sjef for tannhelseavdelingen i Militærmedisinsk utdannings- og kompetansesenter (Muks).

Han har med seg ti tannlegeteam og tre digitale røntgenstasjoner, som er koblet sammen i nettverk. På den måten kan tannlegene få pasientens røntgenbilder opp på skjermen direkte. Og Nielsen er fornøyd med tannpussen til de unge.
- Vi har data tilbake til 1968, og har sett en enorm forbedring i tannhelsa. Det er vesentlig færre fyllinger. Men toppen var for rundt fem år siden – nå ser vi at flere får hull igjen, sier han.