SESSVOLLMOEN: - Vi ønsker at alle soldatene skal dimitteres med friske tenner, sier major Øyvind Asmyhr, ass. tannlegesjef i MUKS. Tannhelsa hos soldatene er betraktelig forbedret siden 1968, men fortsatt sliter 15 prosent med mange hull.

Av Marita I. Wangberg og Sissel Amundsen (foto), Forsvarets mediesenter

FLINKE: Major Øyvind Asmyhr sier at soldatene stort sett er flinke med tennene, og håper resten lærer gode vaner i Forsvaret.

- Vi har ansvaret for soldatenes tannhelse så lenge de er inne, og tilbyr dem som ønsker det å få rettet opp det som er av hull og mangler før de går ut. Det ideelle målet er at soldatene skal være ”nullstilt” når de dimmer, sier Asmyhr, som er assisterende tannlegesjef ved tannhelsekontoret på Militærmedisinsk utdannings- og kompetansesenter (MUKS).

De vernepliktige er stort sett rundt 20 år når de kommer inn til førstegangstjenesten. Dermed er de et ”sluttprodukt” av den offentlige tannhelsetjenesten: Alle har rett til gratis offentlig tannbehandling frem til fylte 18 år, mens 19- og 20-åringene får 75 prosent rabatt. Deretter må tannlegen betales av den enkelte. I Forsvaret har soldatene rett til gratis tannbehandling, men det er ingen behandlingstvang. Kun de som skal ut i internasjonale operasjoner må oppfylle Nato's krav og være ”nullstilt” før de reiser ut.

Kraftig forbedring
Forsvaret gjorde den første store undersøkelsen av soldatenes tannhelse i 1968. Da var resultatet nedslående: I snitt var bare åtte av soldatenes 28 tenner i god behold, altså 20 syke tenner. De hadde i snitt fire ubehandlede hull, og 13,7 fyllinger. I tillegg hadde gjennomsnittssoldaten to trekte tenner.

I 1972 kom fluortannkremen på markedet, og resultatet var tydelig ved undersøkelsen i 1978. Da hadde soldatene i snitt 17,2 syke tenner: En med hull, en trukket og rundt 15 med fyllinger.
- Forbedringen skyldtes i stor grad at barna fikk gratis fluortabletter, og de fleste hadde begynt å bruke fluortannkrem, forklarer Asmyhr.

Den store forbedringen kom de neste årene. I 1988 hadde gjennomsnittssoldaten 11,7 syke tenner, derav 1,9 med hull og 9,7 med fyllinger. Ved siste store undersøkelse i 1998 var det fortsatt i gjennomsnitt én tann som hadde behov for behandling, men nå hadde de bare seks fyllinger. Soldatene hadde altså 21 friske tenner.
Forsvaret gjør også enklere, årlige undersøkelser. Disse viser ingen store endringer siden 1998.

Fortsatt mange med hull
Men selv om trenden er gledelig, er det ingen grunn til å slutte med tannbørsteterpinga.
- Det nytter ikke å lene seg tilbake og slappe av selv om man har null hull som 20-åring. Man må fortsette å ta vare på tennene sine, ellers kommer hullene! understreker tannlegen.

Forsvarets statistikker viser at flertallet har svært gode tenner, mens en betydelig gruppe på 15 prosent har hyppige besøk av Karius og Baktus.
- I dag er det mange som ikke ser på tenner som et problem. Flere vet ikke at de har dårlig tannhygiene og hopper over tannlegebesøkene. Disse har store problemer og mange hull når de kommer til oss, sier tannlegen.

Det er også klart at de som kommer inn til førstegangstjeneste har bedre tannhelse enn befolkningen generelt, fordi det er et medisinsk selektert utvalg som tjenestegjør. De med dårligst generell helse kommer ikke inn.

Unngår stolen
De unge dropper ofte tannlegen etter at staten sluttet å ta regninga. Blant soldatene sier bare halvparten at det er mindre enn et år siden de var hos tannlegen sist.
- Ungdom skylder ofte på prisen for at de ikke går til tannlegen. I Forsvaret er ikke det noe argument. Den andre viktige grunnen til at mange faller fra, er at de ønsker å unngå ubehaget ved tannlegebesøk. Mange kommer også med unnskyldninger til oss for å slippe, som at de heller vil bruke sin private tannlege – som de ofte ikke har. Dette er gjerne de med dårligst tenner, sier han.

For glad i brus
Kostholdet er hovedårsaken til at de unge har hull eller syreskader på tennene. Norge er verdensmestere både i sukkerforbruk og brusdrikking, og i 1998 drakk halvparten av oss brus hver eneste dag. Hygienen står det bedre til med: Nesten alle oppgir at de pusser tenner daglig, mens rundt 20 prosent pusser to ganger om dagen. Rundt fem prosent bruker tanntråd regelmessig.
- Tanntrådbruken er skremmende lav, for dette er et av de viktigste hjelpemidlene for å unngå hull, forteller Asmyhr.

HULLJAKT: Ved innrykk må alle innom tannsjekk for å kartlegge behandlingsbehovet. Arkivfoto: Torgeir Haugaard.

Samlebåndssjekk
Alle soldatene som kommer inn til førstegangstjeneste får sjekket tennene sine på innrykksdagen, der det blir tatt røntgen og gjort en klinisk undersøkelse. Undersøkelsen gir Forsvaret tanndata til bruk ved eventuell senere identifikasjon. Den gir soldaten og Forsvaret fakta om behandlingsbehovet hos den enkelte, slik at ressursene kan rettes mot dem som trenger det mest. I tillegg blir soldatene vurdert opp mot Nato's krav til tannhelse i internasjonale oppdrag, slik at de som trenger behandling kan få dette før de eventuelt søker slik tjeneste.

Den digitale journalen følger soldaten videre i systemet, og behandlingen blir gjort ved tjenestestedet. Under innrykket på Sessvollmoen nylig gikk 2700 ungdommer gjennom tannlegemølla på én uke.
- Da produserte vi tjenester for rundt 1,5 millioner kroner på en uke. Det er et effektivt system, sier Asmyhr.

Forsvaret har satt inn en del konkrete tiltak for å bedre tannhelsa. På Bardufoss er blant annet noen av brusautomatene fjernet, og soldatene får utdelt fluortabletter.
- Vi håper at tiden i Forsvaret gir bedre tannvaner. Når de unge ser at andre pusser tennene sine om morgenen, er det lett å bli dratt med til å gjøre det samme. Vi har også fokus på at tannbørsten skal med overalt – du skal ikke la være å pusse tennene selv om du er på øvelse, sier han.