|
Politikere fikk kystvakt-sans
Medlemmene av forsvarskomiteen på Stortinget var nylig på tokt med kystvaktskipet Svalbard og ble imponert over fartøyets kapasitet og av innsatsen til mannskapet. Nå har noen av dem flere slike skip på ønskelisten.
Av Jahn Rønne, Forsvarets mediesenter
- KV Svalbard er et fantastisk skip - tipp topp og med god slepekapasitet, sier Kjetil Bjørklund, stortingsrepresentant for SV.
Han er fornøyd med å ha fått bedre innblikk i oppgavene til Kystvakt og hvordan det nye fartøyet fungerer, og hadde gjerne sett at vi hadde tilstrekkelig kapasitet i nordområdene.
PÅ HELIKOPTERDEKK: Komitemedlemmene fikk god anledning til å bli kjent om bord de dagene toktet varte. Her får de orientering ute. Foto: Kjetil Bjørklund, Forsvarskomiteen
Og Marit Nybakk (Ap), leder for komiteen, slutter seg til lovordene om KV Svalbard.
- Jeg er imponert over mannskapet, og synes organiseringen om bord var god, sier hun. Nybakk uttrykker i det store og det hele at Kystvakten fungerer bra.
– Men vi burde nok ha flere avanserte skip, legger hun til. Trenger flere kapasiteter
Kjetil Bjørklund peker på at andre fartøy i Kystvakten har begrensete bruksområder. Han synes derfor ikke at det er unaturlig å diskutere andre fartøyskapasiteter.
- Nå får vi KV Harstad med større slepekapasitet, men det er et fartøy som leies inn. Forsvaret bør eie fartøyene, mener Bjørklund. Han tror ikke det er billigere å leie i det lange løp.
SV-politikeren synes strukturen i Kystvakten fungerer bra, men ser store utfordringer i nordområdene.
- Vi kan være bekjent av Kystvakten. I SV har vi alltid hatt et bilde av at Kystvakten er viktig. Men for å opprettholde kompetansen, da må det seiles mye. Aktiviteten må holdes oppe. Tidligere var slepekapasiteten dårlig, men med KV Svalbard begynner det å hjelpe, mener han.
- Viktig i fredstid
KV Svalbard var nytt i 2001 og vil kunne være brukbar i 30 år. Den har stor rekkevidde og med isbryterkapasitet. I tillegg får den nye helikopter og radarsystem.
- Kystvaktoppgavene er i stor grad å overvåke ressursuttak, slik som fisk og olje. Det er et fredstidsprosjekt. Fartøyskapasiteten vil være avgjørende ved eventuelle konfrontasjoner.
I LAND: Medlemmene av forsvarskomiteen fikk også gått i land på Svalbard og fikk orientering om virksomheten der. Foto: Bjørn Syrdal, Forsvarskomiteen
Under toktet med KV Svalbard, som gikk fra Longyearbyen, opp langs vestkysten til Ny Ålesund og sydover igjen, fikk medlemmene av komiteen god anledning til å få kontakt med mannskapet om bord.
- De gjør en viktig jobb med å ha oppsyn med oljefrakt og fiske, og kunne trå til med redningsaksjoner, sier Bjørklund, som fikk inntrykk av at mannskapet trivdes godt om bord. Det samme gjorde de vernepliktige. De var fornøyde og uttalte at de opplevde tjenesten som meningsfull.
Ingen forskjell
Marit Nybakk forteller at komiteen allerede i fjor hadde planlagt et tokt med kystvakten, men det måtte utsettes. Hun tror likevel ikke det hadde gjort noen forskjell for vedtakene på Stortinget i juni om de hadde fått denne innsikten tidligere. Da planene for neste langtidsperiode ble vedtatt, sluttet flertallet i komiteen seg til Forsvarsdepartementets fartøysstruktur, forteller hun. Også hun ser viktigheten av at Kystvakten er i stand til å ivareta norsk suverenitet.
OM BORD:Kommandørkaptein Ottar Haugen (t.h.) setter medlemmene av forsvarskomiteen inn i kystvaktforhold. Foto: Kjetil Bjørklund, Forsvarskomiteen
Kystvakten er også et viktig redskap i sivilt/militært samarbeid. Den er en operativ ressurs i skjæringspunktet mellom det sivile og det militære og svært viktig i forhold til samfunnssikkerheten, sier hun. Dyktig personell
I tillegg til naturopplevelsene på toktet langs kysten av Svalbard og opplevelsen av de enorme havområdene som Norge har kontroll med, synes Marit Nybakk at hun fikk bekreftet at Forsvaret har dyktig personell og oppegående offiserer.
- De gav ikke uttrykk for at oppgaven de har er uoverkommelig.
KV SVALBARD: Det nye kystvaktskipet har god kapasitet til å operere i nordområdene. Arkivfoto: Lars Petter Skillestad, FMS
Fakta om KV Svalbard:
Fartøyet var ferdig bygget i 2001. 15. desember samme år var det overtakelse og dåp. Den viktigste oppgaven for fartøyet er generell overvåkning og kontroll i det norske forvaltningsområdet til havs. Dette omfatter norsk økonomisk sone, fiskerivernsonen ved Svalbard og fiskerisonen ved Jan Mayen.
KV Svalbard er spesialbygget for å seile i isfarvann og skal kunne operere i jevn is på en meter tykkelse. Spesielt vintertid vil derfor det nordlige Barentshavet være KV Svalbards primære operasjonsområde. Fartøyet inngår som en del av Kystvaktskvadron Nord, og har hjemmebase på Sortland i Vesterålen.
KV Svalbard har helikopterdekk og hangar og vil ha et helikopter om bord når fartøyet er ute på patrulje. I hangaren er det plass til to helikoptre.
Besetning fartøy: 20 befal og 28 vernepliktige
Besetning helikopter: 4 stk
Lengde over alt: 103,8 m
Største bredde: 19,1 m
Deplasement: 6500 t
Største dypgang: 6,5 m
Maks fart: 17 knop
Marsjfart: 12 knop
|
|
