|
Omstillingens vaktbikkje
– For at Forsvaret skal være relevant må vi til enhver tid være tilpasset de sikkerhetspolitiske utfordringene vi står overfor, sier brigader Barthold Hals. 1. august begynte han som sjef for Program Argus.
Av Ole Kåre Eide og Mariann Dybdahl (foto), Forsvarets mediesenter
ARGUS-SJEF: Brigader Barthold Hals har nylig overtatt som sjef for Program Argus og skal følge omstillingen i Forsvaret med tilsvarende øyne. Foto: FMS
Program Argus ble etablert i forbindelse med Stortingsproposisjon 45 om omlegging av Forsvaret, og er programmet som på vegne av Forsvarssjefen koordinerer Forsvarets omstilling.
– Vi er vaktbikkja, som passer på at endringene blir gjennomført og at Forsvaret når målsetningene sine, forteller Barthold Hals.
Ny i stolen
Han har kun vært i jobben en drøy måned. Han er gift og har en sønn. For tiden ligger ”The Rape of Nanking”, en bok om den japanske invasjonen av Kina i 1937 og de overgrepene som ble gjort mot lokalbefolkningen i Nanking, på nattbordet.
– Jeg leser både biografier og skjønnlitterære verk, jeg liker godt Lars Saabye Christensen. Men man får aldri lest nok, sier Hals.
I tillegg sykler han, og gjennomførte i år sitt første Birkebeinerritt.
– Sønnen min spurte ”Pappa! Vant du?” Målsetningen min var å komme meg over fjellet! Jeg ble nummer 750 av 1000 i min aldersklasse, forteller han.
Krevende og kompleks
Forsvaret har blitt pålagt å kutte to milliarder i driftskostnader, to millioner kvadratmeter bygningsmasse og 5000 årsverk. Hals forteller at jobben kan være tøff. 5000 skal bort før 2005 er omme og det fører til at noen må miste jobben.
– Det kan være tungt å anbefale avgjørelser som i sterk grad påvirker andre mennesker. Men samtidig har omstillingen vært nødvendig. Forsvaret har fått en politisk ramme som vi må arbeide innenfor. Den må vi forholde oss til. Vi hadde rett og slett en for stor organisasjon med for stor bygningsmasse og for mange mennesker i forhold til budsjettet. Omstillingen er krevende og svært kompleks. Men hvis vi ikke tar de grep som nå gjennomføres, ville hele budsjettet gått med til drift, noe som ville brakt Forsvaret opp i en helt uholdbar situasjon, sier han.
Hals tror at omstruktureringen vil gjøre Forsvaret bedre i stand til å løse oppgavene sine.
– Tidligere bestod Forsvaret og spesielt Hæren i hovedsak av mobiliseringsstyrker. Under den kalde krigen var dette et fornuftig strategisk valg, men ett av kravene vi møter i dag er at våre militære styrker i stor grad alltid skal være klare til innsats. Vi ønsker å gjøre strukturen mindre omfattende men samtidig mer anvendelig. Det letteste hadde jo vært å stanse all operativ aktivitet for å gjennomføre de tyngste deler av omstillingen, men det kan vi ikke gjøre. Forsvaret skal kontinuerlig produsere og levere operativ evne og det må vi fortsette med, selv om vi skal effektivisere og spare penger, påpeker han.
Tilfeldig
Barthold Hals har levd et langt liv i Forsvaret, helt siden befalsskolen i 1976. Selv mener han at det er tilfeldig.
– Jeg ville egentlig studere sosialøkonomi. Jeg har alltid vært veldig samfunnsinteressert. Valgnatta i 1969 holdt jeg meg våken for å få med meg hvordan det gikk. Da var jeg 12, forteller Hals.
Etter endt befalsskole ble han overtalt til å ta krigsskolen og siden har han blitt i Forsvaret. I tillegg til norsk stabsskole, har han ett år på stabsskole i USA. Han har tjenestegjort som troppssjef, batterisjef og bataljonsjef og var del av den første Nato-kontingenten som ble sendt til Bosnia. Fra 2001 til 2003 hadde han ansvar for Forsvarssjefens militærfaglige utredning.
- Jeg trives veldig godt i Forsvaret, konkluderer han.
|
|
