Generalløytnant Thorstein Skiaker har opplevd Forsvaret både gjennom den kalde krigen og under dagens trusselbilde med asymmetriske trusler. Nå går han av som sjef for Fellesoperativt hovedkvarter (FOHK).

Av Marita I. Wangberg, Forsvarets mediesenter

COMKFOR: Skiaker var øverste sjef for Kfor-styrken i Kosovo i 2001 - også kalt Kong Kfor. Foto: Torbjørn Kjosvold, FMS.

Generalløytnant Skiaker kom inn i Forsvaret i 1966, da han ble tatt opp som elev ved Befalsskolen ved Hærens våpentekniske korps. Etter 38 år er karrieren i uniform over.
- For meg føltes det riktig å gå av nå. Jeg har jo alltid visst at det ville komme, men det blir nok en stor overgang, innrømmer han.

Skiaker sier at han valgte å gå av nå fordi han ikke er enig i en del av de grepene som gjøres i Forsvaret.
- Omstillingen er ikke noe problem, vi kan ikke ha det samme forsvaret som for ti år siden. Men jeg er i tvil om det er valgt en fornuftig organisering i toppen, med den tette integrasjonen av Forsvarsstaben og Forsvarsdepartementet, sier han.

- Hatt alle muligheter
Skiaker har en allsidig tjeneste bak seg, blant annet som feltartillerist. Han har tatt Krigsskolen og Stabsskolen i tillegg til militær utdanning i USA. De siste årene har han vært sjef for Distriktskommando Nord-Norge, øverstkommanderende i Sør-Norge og altså sjef for Fellesoperativt hovedkvarter (Les hele biografien ved å klikke på linken i høyre marg). Men det var en tilfeldighet at han valgte Forsvaret som tenåring.
- Det er den gamle historien: Jeg kjente noen som snakket varmt om befalsskolen, og så ble det slik. Jeg trivdes godt, og har hatt alle muligheter man kan ønske seg, sier han.

Fra kald krig til terrorisme Etter nesten fire tiår i Forsvaret har han mange sterke minner, og deler karrieren inn i to epoker:
- Først var det den kalde krigen. Det Forsvaret gjorde da var alvor, det var meningsfylt. Jeg mener at Forsvaret som en del av Nato var med på å vinne den kalde krigen. Samtidig har jeg vært med på det som har skjedd de siste 15 årene, med en ny sikkerhetspolitisk situasjon der trusselen er preget av terrorisme. Norske styrker har deltatt i deler av verden der vi tidligere ikke tenkte tanken på å dra, som Kirgisistan, Kabul og Basra, oppsummerer han.

AVVÆPNER: COMKFOR på besøk i et anlegg som ødelegger beslaglagte våpen. Arkivfoto: Torbjørn Kjosvold, FMS.

I halve 2001 hadde Skiaker stillingen som COMKFOR, som er den øverste sjefen for den internasjonale operasjonen i Kosovo. Den perioden trekker han frem som faglig interessant og en spesiell erfaring. Da opptøyene startet i mars i år, satt han som øverste ansvarlig for de norske styrkene i landet.
- Jeg må dessverre si at jeg ikke ble veldig forbauset over at det brøt ut på nytt. Kosovo har en veldig tynn overflate, og under den ligger problemene fortsatt. Det skal lite pådytting til før situasjonen forverres. Det var alvorlige dager og netter for de norske soldatene som sto midt i det, men jeg er stolt over at den norske kontingenten tok ansvar og gjorde jobben sin utmerket. Det kan man ikke si om en del av de andre, sier generalløytnanten.

Kjenner alvoret
Han understreker at det alltid ligger et politisk vedtak bak når norske styrker sendes utenlands. Forsvarets jobb er å sørge for at mannskapet har riktig trening og utrustning til å klare oppdraget de skal utføre. Men Skiaker kjenner ansvaret som ligger i det å sende sine egne ut i risikofylte oppdrag.

- I disse tider, med avdelinger i Irak og Afghanistan, er jeg glad for hver dag hvor vi ikke har hatt alvorlige hendelser. Vi hører nesten daglig om anslag, og jeg tenker mye på farene. Dessverre måtte vi tidligere i år ta i mot en soldat som kom hjem fra Kabul i kiste. Det er noe av det tristeste man kan oppleve. Alvoret er med meg hver eneste dag, sier Skiaker.

Viktig å delta ute
Den avtroppende FOHK-sjefen sier at det likevel er viktig for Norge å delta i slike operasjoner, ikke minst fordi vi forutsetter at våre allierte i Nato skal støtte oss hvis det skjer noe hjemme. Samtidig er operasjonene god trening i å operere sammen med de allierte, og Norge har en egeninteresse i å hindre at uro, vold og terror ikke sprer seg ytterligere.

Skiaker tror at en av de store utfordringene fremover vil være å finne penger til alle oppgavene politikerne ønsker at Forsvaret skal gjøre.
- Man må finne en balanse mellom penger, organisasjon og oppgaver. Omorganiseringen er viktig å få til, og investeringer i nytt materiell er en forutsetning for at Forsvaret skal kunne levere kvalitet.

Godt forsvar
Skiaker mener at Forsvaret skal klare å levere styrker til for eksempel Afghanistan i overskuelig fremtid, så fremt de får penger til å trene opp nye kapasiteter.

Arkivfoto: Morten Ovesen, FMS

Skiaker mener at omstillingen har vært viktig for å tilpasse seg en ny sikkerhetssituasjon og økonomisk virkelighet.

- I dagens situasjon har ikke nedskjæringene gjort landet vårt unødvendig sårbart, og vi har god kontroll med det som skjer i nærområdene. Vi har og får et godt sjøforsvar med de nye investeringene. På landsiden er kapasiteten begrenset, men vi har ikke svekket vår egen sikkerhet uakseptabelt mener han.

Herre over egen tid
Thorstein Skiaker er blant dem som ofte blir nevnt i diskusjonen om hvem som kan bli den neste forsvarssjefen. Nå kan navnet strykes fra lista.
- Nå er det en uaktuell problemstilling, men uansett har jeg ikke noe ønske om å bli forsvarssjef under de rådende forhold. Forsvarssjefen har fått en for utydelig stilling, mener han.

I stedet skal Skiaker bruke tida fremover til å ta igjen ting han har forsømt i løpet av hektiske dager som toppsjef i Forsvaret.
- Jeg skal bli herre over min egen tid, og kunne gjøre noen av de tingene som har blitt utsatt. Jeg skal bruke tid sammen med kona mi, og blant annet få reist litt, sier han.

UT I VERDEN: Som sjef for FOHK har Skiaker sendt flere bidrag med soldater utenlands. Her i samtale med soldater fra ingeniørkompaniet som skulle til Irak i juli 2003. Arkivfoto: Stian Solum, FMS.