|
Kollegastøtte innført i 337-skvadronen
Forsvarets flygere har store utfordringer, blant annet i form av tøffe oppdrag i all slags vær. I 337-skvadronen er konseptet kollegastøtte nå innført for å gi personellet en bedre hverdag.
Av Gro Anita Furrevik, Forsvarets mediesenter
GODE KOLLEGER: Fra v. Per Starheim, Rolf Folland, Jørgen Wang og Arne Utby i 337-skvadronen. Foto: 337-skvadronen
- Innføringen av konseptet kollegastøtte representerer et lite, men viktig fremskritt i en utvikling mot å bli enda bedre på det vi gjør, sier major Rolf Folland, sjef for 337-skvadronen.
Psykologisk debrief
Onsdag 22. september innførte skvadronssjefen den nye kollegastøtte-ordningen, med hjelp fra major Rune Nilsen fra Luftkrigsskolen og løytnant Bjørn Bottolfs fra 330-skvadronen på Banak. Først fikk personellet en runde med teori og plassering av begrepet, før skvadronen ble delt i to. Den ene gruppen ble utsatt for en stressende opplevelse i form av en liten øvelse, og debriefet av de andre etterpå. Deretter ble rollene byttet om mellom gruppene.
- Vi ønsker å forankre arbeidsformen i det praktiske virke ved 337-skvadronen, og innlemmer opplegget i vår daglige operasjonelle debriefing. Så får vi håpe effekten blir så bra som jeg tror, uttaler Folland.
HØYE KRAV: Flygere skal være maksimalt fokusert til en hver tid, og prestasjon er tett knyttet til sikkerhet. Arkivoto: Erik Skjerve, FMS
Motivasjonsfaktor
Skvadronssjefen kan dra nytte av god erfaring med kollegastøtte fra tidligere.
- Gjennom bruk av denne form for debriefing i 330-skvadronen opplevde jeg at det ble skapt en motivasjon og en entusiasme for å prestere som jeg aldri før har opplevd. Avdelingen ble rett og slett mer fokusert på prestasjoner i sitt operative, tekniske og medisinske arbeid, og det ble skapt et miljø hvor forslag til forbedringer kom automatisk og uten påtrykk. Et unikt læringsmiljø hvor man tok vare på hverandre i utviklingen mot høyere prestasjoner, og forstod verdien av gjensidig tillit. Det er nettopp dette jeg håper å oppnå ved innføring av samme type debriefing ved 337-skvadronen, sier han.
Prestasjonskrav
Den operative hverdagen for flygerne er av en slik art at lagene i lengre perioder befinner seg på egenhånd ute på kystvaktfartøyer langt til havs. De skal være maksimalt fokusert til en hver tid, og kravet til den enkelte flygers prestasjon er tett knyttet til sikkerheten for alle i helikopteret. Et feilgrep kan bli fatalt.
DRAMATIKK: Helikopterflygere opplever til tider dramatiske situasjoner. Da har de et behov for å bearbeide inntrykk etter endt oppdrag. Arkivoto: Erik Skjerve, FMS
- Mine operative erfaringer fra 330- og 337-skvadronen har gitt meg en erkjennelse av nettopp prestasjonsbegrepets betydning i luftoperativ sammenheng, hvor individets prestasjon i ytterste konsekvens dreier seg om liv eller død. Erfaringen fra debriefing ved 330-skvadronen viste at angsten ble en læremester, og at denne angsten kobler hode og kropp på en hensiktsmessig måte dersom den blir tatt på alvor. Det er et paradoks, men det å vise sine svakheter blir en styrke! Her ligger et enormt potensial til utvikling, og økt prestasjon. Det er effektivt, billig og handler mest om tid og vilje. Å sette av tid og rom er et lederansvar, sier Folland.
Læringspotensiale
Han fastslår at dette ikke er revolusjonerende ny kunnskap innen lederutvikling - verken i militær eller sivil sammenheng, men verktøyet debriefing i luftoperativt virke har ikke tradisjonelt beveget seg på dybden av de menneskelige opplevelser for å fremme selvutvikling.
- Våre luftoperative avdelinger har i dag et meget godt system og verktøy for å debriefe operasjonelle ferdigheter. Det største potensialet ligger antakelig ikke i en spissing av denne type operasjonell debriefing - her er vi antakelig i elitedivisjonen allerede. Potensialet ligger derimot i å tilrettelegge debriefing på en måte som åpner for ærlighet, åpenhet og meddelelse av opplevelse i en trygg atmosfære. For å hente mer læring ut av hver flytur vi utfører, konkluderer Folland.
|
|
