|
- Norske soldater er meget profesjonelle
Oberst Tor Øen inspiserte nylig den fredsbevarende styrken i Eritrea. På nasjonens vegne mottok han mye heder for nivået på og innsatsen til norske offiserer i FN-tjeneste.
Av major Tore M. Haugan
Oberst Tor Øen (t.h.) under lunsj med brigader Walid Fares Kreishan.
FN-styrkens oppgave er å opprettholde fredstilstanden mellom Eritrea og Etiopia, og forsøke å bygge relasjoner mellom de to landene.
Norge har i dag fem militære observatører i den krigstrette, unge nasjonen Eritrea. Ikke mindre enn 41 nasjoner deltar i styrken. Deputy Force Commandor, brigader Walid Fares Kreishan, som samtidig er sjef for observatørkorpset, nøler ikke med nærmest å skamrose de fem nordmennene i området.
- De norske militære observatørene er meget profesjonelle. De jobber hardt og tar sine oppgaver seriøst, uttaler Kreishan.
Direkte henvendt til oberst Øen gjorde jordaneren det klart at han gjennom lang tid har opparbeidet dyp respekt og godt vennskap med de nordmenn han har arbeidet sammen med.
- Jeg er meget, meget tilfreds med dine landsmenn!
Utfordringer
FN-styrken har ikke alltid hatt det lett med eritreiske myndigheter. For noen måneder siden kunne man i de myndighetskontrollerte mediene lese, se og høre at FN utgjorde et betydelig og økende problem for Eritrea. Men problemene har ikke vært uoverstigelige. Og i den senere tid er det gått bedre og bedre, og den internasjonale styrkens arbeidsforhold er blitt lettere.
Oberst Tor Øen uttrykker tilfredshet med det de norske offiserene utretter i Eritrea, han fremholder at de gir et solid inntrykk. Som offiserenes internasjonale sjefer sier: De er meget profesjonelle, og har erfaring med å takle problemer på utmerket vis.
- Eritrea er utpekt som et viktig samarbeidsland av norske myndigheter. Våre FN-offiserer yter verdifull bistand, og gir Norge god anseelse i landet. Eritreerne er svært preget av flere generasjoner med krig. Nå har de behov for fred og stabilisering, for en utvikling i demokratisk retning. Her gir våre fem observatører et godt bidrag på vegne av Norge.
Uklar grense
Etter at Eritrea løsrev seg fra Etiopia og ble anerkjent av FN, har hovedproblemet handlet om grensen mellom de to land. FN nedsatte en grensekommisjon, godkjent av begge parter, som fikk fullmakt til å trekke en endelig grenselinje mellom den gamle og den unge nasjonen.
- Når grensedragningen mellom Eritrea og Etiopia er klar, det vil si akseptert og etterlevet av begge land, er FNs oppdrag over. Problemet nå er at Etiopia mener den grensen "Border Commission" drog var urettferdig. Eritreerne er frustrerte over FN, og også over UNMEE, fordi denne grensen ennå ikke er virkeliggjort, til tross for at den nå er å betrakte som internasjonal rett.
Per i dag er det ingen politisk enighet, og det er heller ingen kommunikasjon mellom de to lands ledere. En av FNs oppgaver er å forsøke å få i stand en dialog.
Stolt folk
Kreishan beskriver eritreerne slik:
- De har slåss for sin selvstendighet gjennom generasjoner, og er et meget stolt folk. Ja, de har en svært unik stolthet. Folket er fattig, men bestemt på å ikke gi etter for det de oppfatter som urettferdighet. De lider mye og lengter etter fred. Men altså ikke for enhver pris.
- Eritreerne er dessuten snille og høflige. Sikkerheten for oss som jobber her er meget god, det finnes knapt kriminalitet i hovedstaden Asmara. Regjeringen har full kontroll, sier Kreishan.
Etiopia har sytti millioner innbyggere, Eritrea har knapt fire millioner. Etiopia er sterkere økonomisk, og langt dyktigere politisk enn Eritrea i det internasjonale samfunns ulike organer. Og for noen år siden lå lille Eritrea faktisk i krig med fire av sine fem naboland: Jemen, Djibouti, Sudan og selvsagt Etiopia. De er et folk av krigere.
Allmenn verneplikt
Verneplikten gjelder all ungdom, kvinner som menn. Den har ingen tidsavgrensning: Noen er inne i ti år - med en lønn på 300 nakfa, det vil si om lag 100 norske kroner måneden.
Tross motgang og vansker, er brigader Walid Fares Kreishan optimist på FNs og Eritreas vegne.
- Byen Badme er stridens hårdeste kjerne. FNs grensedragningskommisjon la den på eritreisk side av grensen, tidligere har den vært etiopisk. Eritrea vant den i krigen, senere vant Etiopia den tilbake. Begge land mistet titusener av soldater og føler at å miste denne byen vil være å gjøre sine tap meningsløse. De føler at den som får Badme, kan utrope seg som krigens vinner, sier Kreishan.
|
|
