|
I Kofi Annans tjeneste
ERITREA: Det er knapt mulig å komme lengre bort fra en norsk vinterøvelse enn til tjeneste i nær 60 graders varme i Øst-Afrika. Slik er hverdagen for fem norske offiserer som bidrar til freden under FN-flagg i Eritrea.
Av major Tore M. Haugan
FORNØYD SJEF: Brigader Walid Fares Kreishan (t.v.) har uttrykt at han er svært fornøyd med de norske representantene. Her sammen med oberstløytnant Roald Sølvik.
- Tjenesten her i UNMEE gir den enkelte verdifull erfaring fra svært spesielle klimatiske og topografiske forhold, med eksotisk vegetasjon og dyreliv. Man lærer hvordan unngå å pådra seg en rekke tropesykdommer. Den gir også erfaringer og kunnskaper om befolkningen, kulturen, religionene og ikke minst historien til området her som er mange tusen år eldre enn vår, sier oberstløytnant Roald Sølvik, som er norsk senior i Eritrea.UNMEE = United Nations Mission in Ethiopia and Eritrea.
Multikulturelt
Sølvik forteller at det å bo og arbeide sammen med folk fra mer enn 40 forskjellige nasjoner i misjonen i Eritrea, i seg selv bidrar til å skape større forståelse og aksept for andre nasjoner, folkeslag og kulturer. Han nevner blant annet at offiserer fra ulike grupper i det tidligere Jugoslavia nå jobber side om side uten problemer - mindre enn ti år etter at de var i full krig med hverandre.
- Jeg tror også at de fleste etter ett års tjeneste her skjønner at vi i Norge har det veldig godt og har lite eller ingenting å klage over i forhold dem som bor og lever under disse forholdene her.
BESØK HJEMMEFRA: Sjef for landoperasjoner ved Fellesoperativt hovedkvarter, oberst Tor Øen, inspiserte nylig den fredsbevarende styrken i Eritrea.
Ustabilt område
Etiopia har omtrent 170 000 soldater i tjeneste og kan mobilisere om lag 1,5 millioner. Eritrea bare rundt 400 000, hvorav mange brukes til støtte i landbruket, bygging og forbedring av veier, dammer, vannledninger og annen infrastruktur. FN har 3900 menn og kvinner i landet for å holde partene fra hverandre.
- Så lenge UNMEE står i Eritrea, er vel faren for en ny ødeleggende krig og lidelser for folkene i området langt mindre enn uten FNs tilstedeværelse. Spørsmålet blir hvor lenge en skal opprettholde status quo. For det i seg selv gjør ingen dramatisk forbedring eller utvikling for folks liv - tvert imot ser det ut til at utviklingskurven går nedover. Det er vanskelig å få noen til å satse ressurser i et ustabilt område, selv om her er store muligheter, sier Sølvik.
Millioner av miner
Tjenesten i denne misjonen er ganske annerledes enn de fleste andre misjoner Norge deltar i. Den største trusselen FN-styrken står overfor er de millioner av miner som er blitt lagt ut gjennom mange tiår med kriger. Andre utfordringer er vær- og veiforhold, krypdyr, en rekke tropesykdommer som malaria og ulike parasitter, i tillegg til HIV/AIDS. Det siste året har den offisielle holdningen mot UNMEE endret seg fra stor imøtekommenhet til en langt mer uvennlig holdning, spesielt på eritreisk side. I mange tilfeller i form av ren trakassering gjennom mediene.
- Oppholdet har også lært meg at selv om vi i Norge forbereder våre soldater godt for utenlandstjenesten, er det mye mer vi kan gjøre i forkant. Spesielt for enkeltpersoner og små enheter som sendes til fjerne himmelstrøk. Jeg tenker spesielt på utstyret de sendes ut med, som må tilpasses forholdene, ikke en vinterøvelse på Finnmarksvidda. Som medisinsk og hygienisk forberedelse er det ikke nok med en håndbok for ferieturister til Syden og tilhørende apotek. Det er viktig å forberede seg kunnskapsmessig om blant annet land, klima, folk, religion og historie. I tillegg må de som skal stå for oppfølgingen etter endt tjeneste, selv ha vært i misjonen og erfart forholdene.
Begrenset kapasitet
Sølvik sier videre at det er begrenset hva fem representanter fra Norge kan utrette.
- Vi kan ikke utrette undre, men den enkelte av UNMEEs ca 4000 representanter yter sin lille skjerv til at det fortsatt er fred i området og at håpet fremdeles lever, om en endelig og varig løsning på grensetvisten mellom Eritrea og Etiopia.
Han mener man kunne utrettet mer ved å samordne den norske innsatsen bedre, politisk og militært.
- Det vil si at der vi satser utenrikspolitisk, bør vi også bidra sterkt militært - ikke nødvendigvis et med stort antall soldater, men med offiserer i toppstillinger med størst mulig innflytelse i misjonen. Med andre ord koordinere og kraftsamle all norsk innsats for å få best mulig effekt.
|
|
