|
Mågerø besto Nato-test
MÅGERØ, TJØME: Luftforsvarets stasjon på Mågerø kan også i framtiden forsvare det norske luftrommet. Forrige uke gjennomførte stasjonen en øvelse som skulle Nato-evalueres. Resultat: Bestått.
Av Ole Kåre Eide og Mariann Dybdahl (foto), Forsvarets mediesenter
HARDT ARBEID: I 52 timer måtte mannskapene på Mågerø gjøre sitt for å overbevise Nato-observatørene forrige uke.
En mann i kokkeklær prøver å komme seg inn i operasjonsrommet på flystasjonen CRC (Control & Reporting Centre) Mågerø utenfor Tjøme. Her observeres samtlige fly og objekter som måtte befinne seg i luftrommet over Norge. Uten stasjonen kan nærmest hvem som helst komme seg inn over landet.
Mannen i kokkeklær har identifikasjonskort, men vaktene er mistenksomme. Bildet på kortet ligner ikke. Mannen ransakes, og vaktene finner en bombe festet til foten hans. En katastrofe er avverget.
FORNØYD: Major Bjørn Kristiansen satt i ledelsen under øvelsen.
Bestått
I 52 intensive timer, fra mandag 11. oktober, var CRC Mågerø oppe til eksamen. Senteret skulle overbevise Nato om at stasjonen også i framtiden kan beskytte det norske luftrommet.
– Prøven foregikk på tre plan: Operativt, logistisk og innenfor styrkebeskyttelse, forteller major Bjørn Kristiansen, som satt i ledelsen under øvelsen. Han presiserer at alle delene var like viktige, selv om det er det operative som er kjernevirksomheten.
Prøven var lagt opp som en øvelse, basert på et fiktivt geografisk scenario der Blue Land (Mågerø) måtte be om hjelp for å håndtere trusler fra terrorister og fiendtlige styrker. Fienden kom fra Purple Land (Nord-Sverige) og Gold Land (Nord-Norge). Det vanligvis så idylliske Tjøme i skjærgården i Vestfold var gjort om til kamparena. I vakta angrep fiendtlige tropper. 250 deltok under øvelsen, 110 av disse kom fra LU-HV, Luftheimevernet. De stod for styrkebeskyttelse.
Og fredag 15. oktober falt dommen. Mågerø hadde bestått.
Motiverte
Stasjonen på Mågerø er underlagt Nato-kommando, også i fredsstid. Derfor er det viktig for Nato at stasjonen er i stand til å løse oppgavene sine. 101 Nato-evaluatorer fra ti land var på plass under øvelsen. Tyske Joseph Gebhart, leder for Nato-observatørene, forteller at Mågerø måtte innfri de kravene Nato stiller, operativt, logistisk og i forhold til styrkebeskyttelse.
– Hva så dere etter?
– Om Mågerø klarte å løse oppgavene sine ut i fra de ressursene og det mannskapet de hadde tilgjengelig, sier han og forteller at mannskapet på Mågerø virket både motiverte og ivrige.
GODKJENTE: Tyske Joseph Gebhart var leder for Nato-observatørene. Han menta mannskapet på Mågerø gjorde en god innsats under evalueringen.
Moderne varder
Oberstløytnant Vidar Gunnberg, som er nasjonal representant under øvelsen og bindeledd mellom Nato, Mågerø og LU-HV, påpeker at den operative biten av øvelsen fant sted i lufta. Den baserte seg på både virkelige og fiktive hendelser. F-16-fly opptrådte i forhold til spilleplanen på dagtid, i tillegg ble det laget simulerte hendelser med mer trykk og tyngde.
– Et slags videospill?
– Ja, bare mye mer avansert. Det handler om å lære seg å takle et situasjonsbilde, om å vite hvordan man skal reagere i en bestemt situasjon, sier han.
Bjørn Kristiansen forteller at CRC Mågerø skal være i stand til å oppdage og identifisere alle objekter som befinner seg i luftrommet over Norge. Ikke bare under øvelsen, men også til daglig. Det finnes kun to slike stasjoner i Norge, den andre er på Sørreisa.
Skjoldet til flystasjonen på Mågerø inneholder tre tente varder.
– I gamle dager var det slik man varslet at ufred var på vei. På hver fjelltopp ble en varde tent. I vikingtiden betydde det at man skulle ut på tokt. På mange måter er Mågerø et moderne varslingssenter der radarene og sensorene fungerer som varder, sier han.
Å tenke nytt
– Hva lærer man på en slik øvelse?
– Teamwork. Vi lærer å bli bedre til å jobbe sammen, sier Kristiansen og forklarer at et kreativt tankesett er nødvendig.
– Vi må være oppfinnsomme, spille på hverandre og gjøre hverandre gode. Uvante situasjoner gjør at vi må tenke nytt. Til en viss grad må vi spille litt teater. Samtidig trener vi på krise- og krigssituasjoner. Vi må takle luftoperative utfordringer, fiendtlige bakkestyrker og terroranslag. For å overleve i en slik setting er vi nødt til å være kreative, sier han.
|
|
