|
Åpenhet rundt bordet
Lønnssystemet, modernisering av Forsvaret og internasjonale operasjoner var noen av emnene det var interesse for blant norske pressefolk på rundebordskonferanse med blant annet forsvarssjefen.
Av Jahn Rønne og Mariann Dybdahl (foto), Forsvarets mediesenter
FRITT TALT: Forsvarssjef Sigurd Frisvold og hans militære kolleger forsøkte å svare åpent og oppriktig på spørsmål fra konferansedeltakerne.
Samlingen av journalister fra aviser, tidsskrifter og fjernsyn utløste langt fra noe mediekjør mot forsvarsledelsen. Tvert i mot var det forsvarssjefen og hans kolleger som fikk bruke mye av tiden på å forklare om moderniseringen av Forsvaret.Etter seansen i Gamle Logen i Oslo med innledningsrunde, diskusjon rundt bordet og en uformell lunsj med mulighet til separate intervjuer, var forsvarssjef Sigurd Frisvold fornøyd.
- Jeg visste ikke hva jeg kunne forvente meg, men tror det har vært et nyttig arrangement der vi ønsket å vise åpenhet og svare på de spørsmålene som måtte komme, sier Frisvold.
Rundt bordet til våren
Han hadde sørget for å ha ledelsen og forsvarsgrenene godt representert, nettopp for å la journalistene få best mulig svar på det de måtte ønske å vite mer om. En tilsvarende konferanse vil bli arrangert om et halvt års tid.
Forsvarssjef Frisvold fortalte at denne seansen hadde vært planlagt lenge, men at han var fullt forberedt på spørsmål om temaer som nylig har fått oppmerksomhet i mediene.
DIALOG: Gro Holm fra NRK var blant de fremmøtte journalistene som fikk møte Forsvarets ledelse rundt bordet. Her representert ved generalløytnant Svein Ivar Hansen og general Sigurd Frisvold.
God styrkekapasitet
Det var Frisvold selv som startet med å presentere Forsvaret slik det har utviklet seg de siste årene. På en grei og informativ måte forklarte han hvordan styrkene fra hver av forsvarsgrenene har forbedret seg og fått kapasiteter som fungerer godt og er etterspurte.- I situasjonen på 90-tallet, da vi hadde såkalt dobbel ubalanse, ble det satt i gang tre prosesser, fortalte generalen, og viste til arbeid med strukturen, med innholdet, der det handler om kvalitet og reaksjonevne, og med den operative evnen. Han forklarte hvordan forbedringene var blitt merkbare.Videre var han inne på arbeidet med modernisering.
- Vi vil levere i 2005 det vi er pålagt, forsikret han, men pekte samtidig på bekymringene for materiellinvesteringer fordi Forsvaret har fått fire milliarder mindre i denne fireårs-perioden enn det som var forutsatt.
På vei mot mål
Så fulgte sjefen for omstillingsprogram Argus, brigader Berthold Hals, opp med å peke hovedmålene i omstillingsprosessen. Brigader Steinar Hannestad, sjef for situasjonssenteret i Forsvarsstaben, ga status for internasjonale operasjoner og kunne fortelle at Norge per i dag har 604 soldater i slik tjeneste utenlands.Direktør Erik Hernes i Forsvarets logistikkorganisasjon fikk også holde en orientering om tilpasningene der og om materiellsituasjonen, både felles og innenfor hver forsvarsgren.
INTERVJU: Forsvarssjefen stilte seg til disposisjon for dem som ønsket separat intervju.
Ingen "revolver"-spørsmål
Spørrerunden utløste ingen stor debatt. Da det var spørsmål om betydningen av å få et nytt lønnssystem, forklarte forsvarssjef Frisvold at det ikke er noe alfa og omega, men vil være ett av mange skritt på veien i omstillingen. For eksempel vil lønn og logistikk henge nøye sammen.Frisvold uttrykte også at det hadde vært bekymring for årsverksreduksjonen i fjor, fordi kurven flatet ut. I 2004, derimot, gikk kurven gunstig nedover.
- Og for første gang så vi en reduksjon på sommeren, sa han. Det ble stilt spørsmål om hvordan Forsvarets ledelse så på å binde opp mange av styrkene i beredskap for Nato og om vi har kapasitet til å delta i EUs styrker.
Forsvarssjefen hadde ikke noe fasitsvar på virkningen av å ha store styrker i slik beredskap. Det vil han vurdere når perioden er over. Men han var ikke tvil om at alliansens reaksjonsstyrker var med på å sette en standard både for norske og andre lands styrker, og på den måten bidro til å modernisere Nato.
Interesse for sikkerhet
Blant de fremmøtte journalistene var det også interesse for å vite noe om sikkerheten for norske offiserer i Irak og om betydningen av norsk innsats ute i distriktene i Afghanistan.For de 12 offiserene som er i Irak, gjelder sikkerhetsordningen på stedet, for eksempel innenfor polsk ansvarsområde. I Afghanistan er det gitt svært positive tilbakemeldinger fra nordmennene som har operert i nord og nordvest, og det er tro på at innsatsen har noe for seg i forhold til å bidra i demokratiseringsprosessen. Men forsvarssjefen og landkommandør Harald Sunde, som har besøkt området, er klar over at det er mange utfordringer i forhold til sikkerheten og i forhold til oppholdet der i vintermånedene.
|
|
