|
- Ja til militær bistand
– Vi kan fylle et tomrom i tiden før hjelpeorganisasjoner kommer til området, sier major Torgeir Gillebo. Humanitære organisasjoner er uenige om i hvilken grad militære styrker skal gi humanitær bistand i konfliktområder.
Av Ole Kåre Eide og Sissel Amundsen (foto), Forsvarets mediesenter.
| | HUMANITÆR INNSATS: Statssekretær Bård Glad Pedersen tror det er behov for at militære styrker gjør humanitære oppdrag. |
Mandag kveld deltok statssekretær i Forsvarsdepartementet, Bård Glad Pedersen sammen med representanter fra blant annet Forsvaret og humanitære organisasjoner i en debatt i Oslo Militære Samfund. Spørsmålet var: Er det riktig å deployere robuste, militære avdelinger for å løse humanitære oppdrag?
– I utgangspunktet skal militære avdelinger gjøre militære operasjoner. Humanitære organisasjoner skal utføre humanitære oppdrag. Men det finnes anledninger der det er nødvendig å deployere robuste militære avdelinger også i humanitære oppdrag. Irak er et slikt tilfelle, sier statssekretær i Forsvarsdepartementet, Bård Glad Pedersen.
Framtidig samarbeid
I forbindelse med norsk deltakelse i Irak fikk Forsvaret 50 millioner kroner fra Utenriksdepartementet i bistandspenger. Dette fikk mange hjelpeorganisasjoner til å reagere.
– Det var åpenbart bedre for irakerne at den jobben som ingeniørkorpset gjorde, ble utført. Det kom dem til gode. De var ikke en del av okkupasjonen, selv om enkelte tolket det slik. Skal man la være å dra på internasjonale oppdrag fordi det kan misforstås? spør Glad Pedersen.
Han forteller at flere militære oppdrag også har humanitær effekt. Rydder du miner for å løse et militært oppdrag, vil dette være positivt for sivilbefolkningen.
– Utfordringen i framtiden blir å koordinere samarbeid mellom militære styrker og humanitære organisasjoner. Når kan man bidra militært og hvordan? Vi kommer til å se stadig flere områder der militære og humanitære grupper jobber side om side, sier han.
| | TIL DEBATT: Panelet var enige om at Forsvaret kan bidra med humanitær innsats i visse tilfeller. |
Tomrom
Major Torgeir Lillebo ved Forsvarets stabsskole, var kompanisjef for ingeniørkorpset til Telemark bataljon, som tjenestegjorde i Irak. Han er soleklar på at militære styrker kan og bør løse humanitære oppdrag - der dette måtte være nødvendig. I Irak bidro ingeniørkorpset til å utarbeide kraftlinjer, bruer og vanningsanlegg.
– Vi ønsker å hjelpe lokalbefolkningen ved å bidra til raskere gjenoppbygging av samfunnet. Vi har nødvendig kompetanse og utstyr. Selvfølgelig er det ønskelig å gjøre denne oppgaven sammen med humanitære organisasjoner, men med tanke på sikkerhetssituasjonen i enkelte områder er ikke dette alltid mulig, sier Lillebo.
Politisering negativt
Forsker Turid Lægreid ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt påpeker at humanitært arbeid i utgangspunktet skal være upartisk, nøytralt og politisk uavhengig. Det er ikke militært arbeid. Lægreid mener at en generell politisering av humanitært arbeid er negativt, og frykter det kan få negative konsekvenser for framtidig humanitært arbeid.
– Humanitære organisasjoner kan bli sett på som bærere av vestlige, politiske verdier, sier hun.
Magne Barth, seksjonssjef i Norges Røde Kors, mener at militære styrker ikke skal drive humanitært arbeid så lenge humanitære organisasjoner selv kan være i området, og så lenge motivet ikke er humanitært.
– Gitt at vi snakker om en væpnet konflikt, så kan militære styrker benyttes. Men dette gjelder kun i helt ekstreme situasjoner, påpeker Barth.
Han frykter først og fremst at humanitær innsats skal bli brukt som et politisk verktøy.
– Dette er en farlig sammenblanding som gjør humanistiske organisasjoner sårbare, sier han.
|
|
