|
Kartlegger radonverdier
Forsvarets sanitet ønsker nå å kartlegge forekomsten av radon ved utsatte avdelinger. Høye radonverdier medfører helsefare, men kan forebygges ved hjelp av relativt enkle tiltak.
Av Gro Anita Furrevik, Forsvarets mediesenter
| | HAR FJELLANLEGG: Ved Haakonsvern orlogsstasjon har bedriftshelsetjenesten fulgt opp radonmålingene jevnlig de siste årene. Foto: Torbjørn Kjosvold, FMS |
Det finnes i dag ikke noen samlet oversikt over forekomsten av radon ved militære anlegg i Norge. Slike målinger er hittil utført på den enkelte avdelings eget initiativ.
- Ansvaret for å måle radonverdier vil også i fremtiden ligge hos hver driftsenhet, men vi ønsker å samle resultatene i et sentralt register, opplyser major Lars Toftegaard ved arbeidsgiveravdelingen i Forsvarsstaben (POD/AGA).
Radon er en radioaktiv edelgass som dannes når uran brytes ned. Ifølge Statens strålevern er Norge et av de landene i verden som har de høyeste radonkonsentrasjonene i inneluften. Om lag ti prosent av den norske boligmassen har en radonkonsentrasjon over 200 bequerel per kubikkmeter (Bq/m3). I de aller fleste tilfeller er byggegrunnen hovedkilden til forhøyde radonverdiene.
Sentralt register
Forsvarets sanitet har i et brev bedt driftsenheter som disponerer anlegg i fjell, under jorden eller liknende om å gjennomføre radonmålinger for å kartlegge strålingsnivået, samt gjennomføre nødvendige tiltak for å holde eksponeringen i henhold til anbefalingene fra Statens strålevern. Dette arbeidet bør gjennomføres i samarbeid med virksomhetens verne- og helsepersonell. Kartleggingen av radonforekomst inngår i en omfattende dokumentasjon av arbeidsmiljøet i den militære organisasjonen, der ulike typer data blir samlet i et sentralt helseregister som drives av Forsvarets sanitet.
| | SJEKKER INNEKLIMA: Forsvaret sanitet har i et brev bedt driftsenheter som disponerer anlegg i fjell, under jorden eller liknende om å gjennomføre radonmålinger. Foto: Torgeir Haugaard, FMS |
Det er ikke mulig å fastslå radonkonsentrasjonen i en bygning uten at det foretas en måling. Bare måling med sporfilm oppfyller kriteriene fra Statens strålevern. I bygninger med en radonkonsentrasjon i oppholdsrom på mellom 200 og 400 Bq/m3 bør enkle og billige tiltak for å redusere konsentrasjonen gjennomføres. Hvis radonkonsentrasjonen overstiger 400 Bq/m3 anbefales alltid å gjennomføre mottiltak.
Per i dag er det fire yrkeshygienikere i Forsvaret. Hovedoppgavene er å holde tilsyn med de kjemiske, fysiske og biologiske faktorer i arbeidsmiljøet, det vil si inneklima, lys- og støyforhold, samt eksponering for ulike typer gass og stråling.
Iverksatte tiltak
Det er arbeidsgivers oppgave å påse at all stråleeksponering er så lav som mulig. Ved Sjøforsvarets hovedbase Haakonsvern har det jevnlig blitt gjennomført radonmålinger de siste årene.
- Vi har tidligere avdekket forhøyede verdier av radonstråling ved noen av anleggene her. Etter at det ble iverksatt tiltak for å få ned verdiene, ser det nå ut som om vi har situasjonen under kontroll, opplyser yrkeshygieniker Bård Wågø ved bedriftshelsetjenesten ved Haakonsvern.
Tiltakene som ble iverksatt ved marinebasen omfattet blant annet bedring av ventilasjon i eksisterende bygg der det ble målt forhøyede verdier av radon. Ved senere målinger har radonkonsentrasjonen vist seg å være redusert, og den er nå tilsynelatende innenfor til anbefalingene fra Statens strålevern.
FAKTA OM RADON:
Radon skyldes naturlig radioaktivitet og naturlig radioaktive stoffer finnes overalt. Ett av disse er uran, som finnes i berggrunn og jordsmonn. Når uran brytes ned, dannes flere nye radioaktive stoffer. Sluttproduktet er stabilt bly. I denne kjeden finner vi radon.
Stråledosene fra radon er større enn dosene fra all annen naturlig og menneskeskapt ioniserende stråling. Det er anslått at radon i innemiljøet er årsak til mellom hundre og tre hundre tilfeller av lungekreft i den norske befolkning årlig. WHO har konkludert med at radon er den nest viktigste årsaken til lungekreft, og at det bare er røyking som representerer en større lungekreftrisiko.
Statens strålevern har et forvaltningsansvar for radon, og det drives forsknings- og utredningsvirksomhet innenfor områder som omhandler dette temaet. Strålevernet har også ansvar for å støtte kommunene og andre i deres arbeid med kartlegging og gjennomføring av tiltak mot radon.
|
|
