Av Frank Rosvoll, Forsvarets mediesenter
|
| SELEKSJON VIKTIGERE: I og med at ungdommen generelt er i stadig dårligere fysisk form, blir seleksjon viktigere for å rekruttere egnet personell til Forsvaret. Arkivfoto: Arne Flaaten, FMS |
En effekt av velferdssamfunnet er at vi blir stadig feitere, mer klønete, og mindre fysisk- og psykisk robuste.
Det fremkom under seminaret "Fremtidens soldat - Fra barnehage til Kabul", på Norges idrettshøgskole i forrige uke. Seminaret ble arrangert av Forsvarets institutt ved høyskolen. Det ble pekt på at barns oppvekst blir stadig mere institusjonalisert ved at den i dag foregår i barnehagen, på skolen og i klubber. Der hersker en sikkerhetskultur som legger en demper på de yngstes naturlige trang til aktivitet.
Får transport
Mens barn for tjue år siden syklet eller gikk til skole og trening, sørger i dag foreldre for at barna blir kjørt med bil. TV og data stjeler dessuten mer av tiden til de yngre generasjonene.
- Barn og unge av i dag er mer overvektige, mer klønete og har dårligere utholdenhet enn tidligere, sa rektor ved Norges idrettshøgskole, Gunnar Breivik.
- Flere gym-timer
Han viste til flere undersøkelser som fastslår dette. Blant annet er det registrert at oksygen-opptak blant norske rekrutter har gått ned med ti prosent siden 1981. Idrettshøyskolens sjef tok til orde for et gjenreisningsprogram i skolen for å øke timetall og ressurser til fysisk fostring.
At Forsvaret tvinges til å bli enda bedre til å finsikte i seleksjonsfasen, var nok mer konstatering enn en spådom fra NIH-rektor Gunnar Breivik.
Trendene:
Stadig færre barn trener i idrettslag.
Motorikken blir dårligere blant barn og unge.
Ungene vokser opp i et miljø som gjør dem mindre robuste.
Mindre friluftsaktiviteter i de yngre aldersgruppene.
Dårligere psykisk robusthet.
Fysisk aktivitet følger klasseskiller, ikke kjønnsskiller eller by/land. De ressurssterke og velutdannede bruker tid og ressurser på fysisk aktivitet og det å holde seg i form. De ressurssvake er i større grad preget av pasivitet, usunn livsstil og en "konsumentkultur".
