Regjeringen ønsker å delta med inntil 150 norske soldater i en innsatsstyrke for EU fra 2008. Soldatene skal gå inn i en styrke sammen med Sverige og Finland. Stortinget sa torsdag ja til planene.

Av Marita I. Wangberg, Forsvarets mediesenter

DELTAR: I dag er norske styrker blant annet representert i ISAF-styrken i Afghanistan. Foto: Torbjørn Kjosvold, FMS.

Styrken skal kunne settes inn i krisesituasjoner på kort varsel, og den skal også operere utenfor Europa.

EU-landene Sverige og Finland har uttrykt ønske om at Norge skal delta i en slik nordisk innsatsstyrke, og har fått støtte fra Storbritannia. Svenskene vil bidra med rundt 1100 soldater, mens finnene stiller med 250. Norge stiller det minste bidraget, med inntil 150 soldater. Gruppa vil bli underlagt et britisk hovedkvarter, og skal samarbeide tett med FN.

Støtter FN
I går ble saken tatt opp i Stortinget, og regjeringen fikk flertall med støtte fra Arbeiderpartiet. Forsvarsminister Kristin Krohn Devold trekker frem flere grunner til at Norge ønsker å delta i en slik styrke:
- EU har med dette funnet en effektiv måte å støttet oppunder FNs krisehåndteringsevne, noe som også er en norsk målsetting. At styrkene vil drive utstrakt trenings- og øvingsvirksomhet, vil forbedre europeiske lands evne til å operere sammen. Norsk deltakelse i en nordisk innsatsstyrke vil innebære en videreføring av det nordiske samarbeidet i fredsoperasjoner, blant annet Nato's operasjoner i Kosovo og Afghanistan. Dette vil styrke det nordiske forsvars- og sikkerhetspolitiske samarbeidet, sier hun.

Nasjonal kontroll
EU er i ferd med å etablere 7-9 innsatsstyrker (Battle Groups). Dette vil være enheter på rundt 1500 personell som skal kunne rykke ut på svært kort tid for å håndtere kriser som oppstår. Styrkene skal knyttes tett til FN, og dermed understøtte FNs evne til konfliktforebygging.

En klar forutsetning for en eventuell norsk deltakelse er at beslutningen om deltakelse i en operasjon fattes nasjonalt, at styrkene er under nasjonal kontroll og at det foreligger et klart folkerettslig mandat. Spørsmålet skal behandles på EUs forsvarsministermøte i Brussel 22. november.

Videreføring
- Norsk deltakelse i disse styrkene vil innebære en naturlig videreføring av vår støtte til EUs felles sikkerhets- og forsvarspolitikk. Vi har allerede deltatt i EUs militære operasjon i Makedonia, vi planlegger å delta i EUs operasjon Althea i Bosnia og vi har siden november 2000 innmeldt et større antall norske soldater til EUs styrkekatalog, sier forsvarsminister Kristin Krohn Devold.

Norge er som kjent ikke medlem av EU, men medlemslandene er blitt enige om et rammeverk som gjør det mulig for Norge å delta i konseptet. Rammeverket gir Norge rettigheter med hensyn til planleggingen og utførelsen av EU-operasjoner der vi deltar, ifølge en pressemelding fra Forsvarsdepartementet.

Ikke duplisering
For Norge er det viktig at EUs arbeid på dette området skjer i full forståelse med Nato, og at innsatsstyrkene ikke undergraver eller dupliserer Nato's innsatsstyrke, NATO Response Force”.

Arbeiderpartiet la inn et forbehold om at bidraget er forenelig med grunnloven. Senterpartiet og Sosialistisk venstreparti sa nei til deltakelse, mens Fremskrittspartiet ikke har tatt noe standpunkt ennå.