|
Utdanningssystem i sivil drakt
Den gamle stabsskolen er på vei bort. I 2005 starter Forsvarets studiesenter med mastergrad i militære studier. Det militære utdanningssystemet er i ferd med å tilpasse seg det sivile.
Av Ole Kåre Eide (tekst) og Lars Skjegstad (foto), Forsvarets mediesenter
| | NYTT STUDIUM: Mastergraden blir et akademisk og militært profesjonsstudium som skal ivareta Forsvarets behov for kunnskap om og forståelse av militære styrkers praktiske muligheter og begrensninger. Arkivfoto: Lars Petter Skillestad. |
”Et moderne, fleksibelt og gripbart forsvar må basere seg på solid kompetanse”
(Stortingsproposisjon 1, 2004-2005)
– Forsvarets utvikling handler i stor grad om tilgang på personell og kompetanse. Her er utdanning vesentlig, sier generalmajor Rolf Thomsen, som er sjef for Forsvarets skolesenter.
Tirsdag 30. november åpnet han Utdanningskonferansen 2004. Han håper at konferanser som denne skal bli en viktig arena for utveksling av informasjon og for å belyse framtidige problemstillinger og utfordringer. Som et resultat av iverksettingsbrevet for 2005, er utdanningssystemet under forandring.
– Hvilke utfordringer gir dette?
– Hovedutfordringen er å få sydd systemet sammen, slik at et utdanningsløp i Forsvaret oppleves som en progresjon uten deler som overkjører hverandre. Samtidig må vi ha et utdanningssystem som er samkjørt med det sivile, sier han.
Sivil utdannelse
– Kan man risikere å få ansatte med sivil utdannelse i operative stillinger? undrer generalmajoren.
Flaggkommandør Arne Morten Grønningsæther fra Forsvarsdepartementet har holdt et innlegg om hva den nye personell- og utdanningsreformen vil innebære.
Forsvarsdepartementet åpner for at sivil masterutdanning, eller deler av en slik utdanning, kan sidestilles med en nasjonal stabsutdanning, basert på Forsvarets behov og etterspørsel.
– Forsvaret ønsker ikke å bruke sivil utdannelse innenfor militær ledelse, men på noen områder vil det i framtiden være nødvendig med spesialkompetanse. Et eksempel er ressursstyring, svarer Grønningsæther.
Han forklarer at Forsvarets kompetansebehov på dette nivået kan deles inn i to kategorier: Planlegging, ledelse og understøttelse av militære operasjoner på den ene siden, virksomhets- og ressursstyring på den andre.
– Men en operativ sjef har ikke alltid den samme kompetansen som en sivil leder når det gjelder virksomhets- og ressursstyring. Da må det være mulig at en sivil utdannelse innenfor et spesifikt sivilt område kan være like verdifull som en stabsutdannelse, sier Grønningsæther.
| | SIDESTILLES: - Vi ønsker en åpning for at hele eller deler av en sivil mastergrad kan sidestilles med en militær grad i forbindelse med enkelte stillinger, sier flaggkommandøren fra Forsvarsdepartementet. |
Mer dybde
Oppstart av masterutdanning ved Forsvarets skolesenter vil finne sted høsten 2005. Samtidig forsvinner den gamle stabsskolen. Den vil hete stabsstudiet og være en utdanning som også ligger på master-nivå. Elevene vil kunne velge om de bare vil ta stabsstudiet eller søke seg videre til master.
– Målsettingen er i større grad å være kompatibel med og fleksibel i forhold til det sivile utdanningssystemet. Master skal dekke Forsvarets behov for spisskompetanse innenfor militære kjernefag, sier Grønningsæther.
Han understreker at man på masternivå vil ha en god militær kompetanse, fra både befalsskole, praksis og bachelorstudier.
Grønningsæther ser flere fordeler i at utdanningstilbudet tilpasses det sivile. Det vil være kosteffektivt og praktisk med tanke på framtidig samarbeid. Samtidig vil det lette overgangen til sivile studier og arbeidsmarked. Han etterlyser mer fokus på dybdekompetanse.
– Tradisjonelt har Forsvaret hatt en tendens til å fokusere på bredde, men høyere krav til forvaltning og spesialkompetanse gjør at vi trenger ekspertise, sier han.
Ifølge Grønningsæther vil det være mulig for sivile å ta både stabsstudiet og mastergrad.
– Dette gjelder blant annet personell fra Forsvarsdepartementet, sier han.
| | TRE GRENER: Hær, sjø og luft var alle representert under Utdanningskonferansen 2004. Fra venstre: brigader Erik Gustavson, obersat Rune Jacobsen og kommandør Tore Vestlie. |
Flere jenter
Representanter fra de forskjellige forsvarsgrenene deltok på utdanningskonferansen, og fikk anledning til å legge fram sine utfordringer i forhold til den nye reformen. Intensjonen er at konferansen skal bli et nyttig forum for utveksling av erfaringer i moderniseringen av Forsvarets utdanningssystem. Kommandør Tore Vestlie i Sjøforsvaret forteller at den pågående omstillingen også påvirker utdanningssystemet.
– Nedtrekk i antall stillinger og elever kan få konsekvenser for utdanningssystemet. Snart har vi en rekke fregatter klare som trenger kompetente soldater og offiserer. Uten god og tilstrekkelig utdannelse vil hele Sjøforsvaret lide, sier Vestlie.
Han påpeker at den store utfordringen har vært å rekruttere flere jenter. Ifølge utdanningsreformen skal en av fire elever være kvinner. Brigader Erik Gustavson i Luftforsvaret synes det er vanskelig å fylle flere av intensjonene som reformen gir. Dette er en av dem.
– Våre skoler fokuserer blant annet på teknisk utdanning. Der har det tradisjonelt vært få kvinner, også i det sivile, sier han.
En ny konferanse er planlagt i april 2005.
|
|
