|
Stabsskolen vektlegger etikkfaget
- Det er viktig å gi etikk-faget en sentral plass i undervisningen, sier sjefen for Forsvarets stabsskole, Tor Sandli. Han betegner etikk som et "limfag" i skolens undervisning.
Av Frank Rosvoll og Lars Skjegstad (foto), Forsvarets mediesenter.
| | VIL HA MERE ETIKK I UNDERVISNINGEN: F.v. brigader Tor Arnt Sandli (skolesjef), forsker Henrik Syse og oberstløytnant Alf Petter Hagesæther (studieleder). |
Forsvarets stabsskole har nettopp arrangert en etikk-uke, som har pågått praktisk talt hele uka på skolen. Det er slett ikke tilfeldig, for langtidsmeldingen om Forsvaret (Stortingsproposisjon 42) sier klart at norske styrker som sendes til internasjonale operasjoner skal være styrker som er robuste og veltrente, både fysisk, mentalt, etisk og moralsk. Denne vektleggingen skjer ikke minst fordi man er klar på at de moralske kvaliteter hos mannskaper og befal i stor grad vil avgjøre utfallet av Forsvarets ulike oppdrag i årene som kommer. Etikk-uka på stabsskolen forsøker med utgangspunkt i dette strategiske fokuset å bevisstgjøre den enkelte student på de verdier og holdninger som utfordres ved å skulle opptre i den typen operasjoner som Norge tenkes å delta i.
Moralsk forankring
- Uten moralsk forankring i det man gjør, er det lett å rote det til ute i felten, fastslår skolesjefen.
Brigader Sandli sier at et mer komplisert verdensbilde bare understreker behovet for å vektlegge etikk-fagets plass i undervisningen.
- Som limfag vil jeg at etikk skal prege alt vi gjør på stabsskolen, sier brigader Tor Arnt Sandli.
Han forklarer at etikk må inngå i en helhet, at det er ugunstig å ha det som eget fag.
- Etikk må gå som en tråd gjennom hele spekteret av undervisningen.
I møte med anderledeshet
Henrik Syse, forsker ved Universitet i Oslo, fremhever at økt vektlegging på å operere i - og samhandle med internasjonale omgivelser ikke gjør vektlegging på etikk mindre viktig.
- En må både være og fremstå som anstendig i sitt virke som offiser. Det ligger åpenbart mange etiske utfordringer knyttet til tjeneste i en fremmed kontekst, sier Syse.
Temaer som ble tatt opp under etikk-uka var:
Hvilken type legitimitet kan man forutsette i slike operasjoner, og hvilke konflikter kan man tenke seg kan oppstå mellom folkerettslik, politisk og moralsk legitimitet (jf. St.prp. 42).
Er slike rammebetingelser uvesentlige for en offiser, eller ikke?
Hvordan kan krigsdeltakelse og krigføring begrunnes moralsk? Hvilke kriterier må innfris før man kan legitimere militær maktanvendelse som moralsk legitim?
Hvilke moralske aspekter følger den funksjonen offiserer skal inneha som rådgivere for den politiske ledelse?
Hvordan kan og bør offiserer delta i den offentlige debatt, særlig dersom beslutninger tas som man er uenig i, og som man evt vil ha vanskeligheter med å gjennomføre?
På torsdag gikk professor(i etikk), Martin L. Cook, US Air Force Academy gjennom både "spillet" rundt Irak-krigen mellom den militære og politiske ledelse, og så på hvordan militær makt anvendes i nyere konflikter.
Fredagen ble viet moralske aspekter ved tiden etter en konflikt er avsluttet, og hvor freden/nasjonen skal bygges. Kåre Lode, Senter for Interkulturell Kommunikasjon, fortalte om "militære i humanitære rom" og reintegrasjon av barnesoldater i Kongo.
|
|
