|
- Færre skader i Forsvaret
Antallet alvorlige skader og selvmord er lavere blant soldater enn i aldersgruppen for øvrig. – Vi registrerer mellom 700-900 skader hvert år. Det meste av dette er trivielle skader som sår og forstuinger, sier generalmajor Leif Sverre Rosen.
Av Marita I. Wangberg, Forsvarets mediesenter
| | Får HJELP: Soldater som blir skadet i tjenesten skal få god behandling av militærlegen. Bildet er fra en øvelse i Kosovo i 2001. Arkivfoto: Torbjørn Kjosvold, FMS. |
I perioden 1995-2001 registrerte Forsvarets sanitet 5992 skadetilfeller blant soldater. Antall skader per år varierte fra 989 i 1998 til 707 i 2001.
- Ut i fra antallet vernepliktige er ikke dette et høyt tall. De aller fleste tilfellene er trivielle skader: Sår, forstuinger og idrettsskader, sier generalmajor Leif Sverre Rosen, som er sjef for Militærmedisinsk kompetansesenter (MUKS).
Grundig seleksjon
Han understreker at ingen blir satt til tjeneste de ikke er helsemessig skikket til, og at Forsvaret har en grundig seleksjonsprosess. De som blir skadet får medisinsk behandling av militær lege.
Når det gjelder alvorlige skader og selvmord forekommer dette sjeldnere hos soldater inne til førstegangstjeneste enn hos den samme aldersgruppen i befolkningen for øvrig.
| | HAR OVERSIKTEN: Generalmajor Leif Sverre Rosen, sjef for Militærmedisinsk kompetansesenter (MUKS). Arkivfoto: Morten Ovesen, FMS. |
- De fleste slike skader skjer utenfor tjenestetiden, altså i fritiden eller helgene, sier Rosen.
God oversikt
Forsvaret har gode tall og databaser på skader og sykdom blant personellet. Stortinget vedtok i sommer å opprette Forsvarets helseregister, som har oversikt over data fra digitale pasientjournaler og årlige spørreundersøkelser.
- Dette er et stort fremskritt, som jeg er glad for at vi har fått gjennom. Det gir et godt grunnlag for statistikk som vil vise om det for eksempel er overhyppighet av en type sykdom eller skade som gjør at vi må sette inn forebyggende tiltak, sier generalmajoren.
Fakta:
I perioden 1995-2001 ble det til sammen registrert 5992 skader. Antall skader per år varierte fra 989 i 1998 til 707 i 2001.
De hyppigst innrapporterte skadene var brudd, forstuvning og sår. I den registrerte perioden var det økning i belastningsskader, larmskader og kuldeskader. En stor del av skadene på bevegelsesapparatet var knyttet til aktivitet i fritiden.
Dødsfall er registrert i perioden 1990-2001. Antall døde var høyest tidlig i perioden med 15 dødsfall i 1991. Dette antallet sank påfølgende år slik at det varierte mellom tre og fem fra 1994 til 1998. De siste årene var det en stigning til åtte dødsfall i 2001. De fleste ulykkene skjedde i tidsrommet 24:00-08:00 utenfor aktiv tjeneste.
Ved sammenlikning med antall dødsfall på grunn av skader i samme aldersgrupper ellers i samfunnet, var det klart lavest forekomst av dødsfall blant menige inne til førstegangstjeneste.
|
|
