|
Opprettholder høy kystovervåkning
- Som en følge av moderniseringen som Kystvakten gjennomgår, vil vi generelt få en bedre og mer effektiv overvåkning av havområdene, fastslår Generalinspektøren for Sjøforsvaret, kontreadmiral Jan Eirik Finseth.
Av Gro Anita Furrevik, Forsvarets mediesenter
| | Generalinspektøren for Sjøforsvaret, kontreadmiral Jan Eirik Finseth, ser frem til en bedre og enda mer effektiv kystvakt. Foto: Mariann Dybdahl, FMS |
Enkelte medier har i det siste hevdet at budsjettkutt for 2005 vil svekke Kystvaktens kapasitet. Dette tilbakeviser Generalinspektøren for Sjøforsvaret, kontreadmiral Jan Eirik Finseth.
- Kystvakten har hatt den største reelle budsjettøkningen i forhold til resten av Forsvaret. Ikke minst fordi lønnsutgiftene har økt drastisk de siste årene og nå utgjør hele 43 prosent av budsjettet. Vi jobber for øvrig hardt for å øke kapasiteten og vil anvende teknologi og materiell på en ny måte i tiden fremover, presiserer han.
Alltid tilstede
Sjef for Landsdelskommando Nord-Norge (LDKN), kontreadmiral Jørgen Berggrav, tilbakeviser påstander i media om at budsjettkutt vil medføre redusert overvåkning av havområdene, spesielt av russisk fiske i Barentshavet.
- Vi er fullt i stand til å passe på vernesonen og det skal alltid være et fartøy tilstede i dette området. Generelt er evnen til å løse de helhetlige kystvaktoppgavene per i dag akseptabel, sier han og mener at det blir feil å forskuttere Kystvaktens resultater for 2005 allerede nå i januar.
- Vi tilpasser aktiviteten og seilingsmønsteret i stor grad til oppgavene, særlig når det gjelder fiskeri, som igjen er sesongbetont, sier han videre.
Kvalitet og kvantitet
Helhetlig vil altså Kystvakten være der det skjer, når det skjer.
- Ytre kystvakt er prioritert i årets budsjett. Etter planen skal vi ha minst like stor oversikt over havområdene i 2005 som i 2004, fastslår sjef LDKN.
| | Helikoptrene fra 337-skvadronen opererer blant annet ut fra KV Senja, som en integrert del av fartøyet. Foto: Torgeir Haugaard, FMS |
Detaljene i seilingsplanen er for tiden under utarbeidelse, i forhold til budsjettet. Berggrav påpeker at man ikke må se på antall seilingsdøgn alene for å vurdere kvaliteten på kystovervåkning. Standarden på materiellet som er i bruk må også tas med i betraktningen her.
Overvåkingen effektiviseres
Nye fartøyer og helikoptre med større rekkevidde og kapasitet gir en mer effektiv overvåkning. I tillegg effektiviseres stadig overvåkningen fra land, blant annet ved hjelp av satellitt, slik at fartøyer og helikoptre kan dirigeres til aktuelle områder med kortere reaksjonstid.
Berggrav forteller at de generelle kostnadskuttene i Forsvaret har ført til at også Kystvakten må prioritere hardere enn før.
- Det har ført til at vi har måttet gå gjennom rutinene våre og tenke nytt, sier han.
| | - Overvåkning i vernesonen blir ivaretatt, sier sjef for Landsdelskommando Nord-Norge, kontreadmiral Jørgen Berggrav. Foto: Magnus Iversen, FMS |
Blant annet vil helikoptrenes aktivitet ikke lenger være så bundet av om fartøyene er operative, men i stedet også være landbasert.
Nye helikoptre
Luftforsvarets 337-skvadron utfører helikoptertjenesten for Kystvakten med sine Lynx-helikoptre. Totalt har Kystvakten seks slike helikoptre til disposisjon. Helikoptrene opererer i hovedsak ut fra de tre fartøyene i Nordkapp-klassen og KV Senja, som en integrert del av fartøyet.
Forsvaret har inngått en kontrakt for leveranse av nye helikoptre til Sjøforsvaret, som etter planen skal innfases i Kystvakten fra 2006. Disse er av typen NH-90 og vil erstatte Lynx. NH-90 representerer en helt ny teknologi og vil gi Kystvakten en økt kapasitet blant annet på grunn av større rekkevidde og økt lastekapasitet. Dette helikopteret vil bli en betydelig ressurs i forbindelse med søk og redning.
Fartøyene tilpasses
I løpet av 2005 starter en helt nødvendig tilpasning av kystvaktfartøyene til nytt helikopter. Samtidig skal det monteres ny luftkontrollradar om bord, noe som er nødvendig for full operativitet innenfor helikopteroperasjoner.
I februar i år skal Kystvakten ta i bruk et helt nytt, innleid fartøy, KV Harstad, som er bygget spesielt for formålet. KV Ålesund og KV Tromsø ble satt i drift i 1999, mens KV Svalbard kom i 2001.
FAKTA:
Kystvaktens ressurser består av fartøyer, fly og helikoptre.
Når det gjelder fartøyer, skiller man mellom regulære militære, og innleide sivile.
Kystvaktfartøyene er fordelt på Indre- og Ytre Kystvakt, samt et fåtall fartøyer i Bruksvakten.
|
|
