|
Kunnskap er overlevelse
OPPLAND: I fjellområdene vest for Lillehammer er det et sikkert tegn på vinter når fjellet inntas av utenlandske militære. De deltar på Nato Winter Survival Course, et grunnleggende overlevelseskurs for luftbesetning og piloter.
Av Trine Sylju Arntsen og Mariann Dybdahl (foto), Forsvarets mediesenter
| | VINDIG: Deltakerne fikk erfare at selv om det ikke er mange minusgrader ute, så gjør vinden det veldig kaldt. |
Da Forsvarsnett ankom kursstedet sto 28 menn på rekke og gravde snøhule. Rundt gikk det instruktører og kontrollerte arbeidet. Flere av kursdeltakerne måkte så svetten silte, enda det blåste kaldt. En av deltakerne ser på oss med et oppgitt blikk.
– Puh, dette er forferdelig tungt.
- Tidligere i dag har vi hatt en teoretisk leksjon om hvordan man kan lage en nødbivuakk i utsatte fjellområder. Nå må de trene på å få det til, forklarer kursansvarlig major Kjetil Brændshøi. Han er utdanningsansvarlig ved Luftforsvarets flytaktiske skole på Rygge, som også arrangerer kurset.
Tips og triks
Formålet med kurset er at deltakerne skal få tilstrekkelig teori og praksis til at de kan overleve en nødlanding eller utskyting med fallskjerm under vinterforhold.
- For oss som er oppvokst i Norge er det forholdsvis grunnleggende kunnskap vi lærer bort, sier Brændshøi.
Han forklarer at det er viktig at de som ikke er vant til forholdene får anledning til å opparbeide seg kunnskapen fra starten av.
| | SJEFEN SJØL: Mener selv at en av grunnene til at nettopp dette kurset er blitt så populært er at det er stor fokus på at deltakerene skal trives mens de er i Norge. |
Deltakerne lærer alt fra hvordan de lager egne truger til hvor mye væske de må ha i seg når det er kaldt ute. I tillegg lærer de hvordan de bør kle seg for å holde kulden ute. Deltakerne blir anbefalt å prøve ut sine egne klær først, for å kartlegge hvordan de tåler værforholdene.
- Men hvis vi som instruktører ser at noen holder på å bli kalde eller få forfrysninger kler vi dem opp i det norske utstyret. Dette først og fremst fordi vi vet hvordan det virker, og er da tryggere på at vi oppnår ønsket utfall, forklarer Brændshøi. Videre forklarer han at det er viktig at deltakerne også får prøve det norske utstyret for å kunne foreslå eventuelle forbedringer i sine avdelinger hjemme.
Tett program
- Når hulen er ferdig kan dere sette dere inn, og så tette igjen inngangen!
- Det er viktig at de sitter der inne en stund, så de får kjent på kroppen hvor varmt og behagelig det kan være, påpeker Brændshøi.
En av de britiske deltakerne kunne fortelle at hans første time i snøhule ble temmelig kald da han hadde overvurdert sin egen størrelse kraftig.
| | I LE FOR VIND OG KULDE: Denne deltakeren er i ferd med å stenge igjen sin hule. - Dette går bra, sier og forsøker å smile overbevisende. - Jeg har jo fått utdelt matpakke! |
Kurset ble innledet med tre dager grunnleggende teori og kun korte praktiske øvelser ute. Avsluttingen er derimot en marsj på egenproduserte truger og to netter ute. Den første i en bivuakk som lages av fallskjermen de har skutt seg ut av flyet med og andre naturlige materialer. Målet er at alle skal klare å tenne et bål og bruke det som primær varme- og lyskilde. Den andre natten skal tilbringes i snøhytte.
- Vi må gi dem gode erfaringer som de kan ta med seg tilbake i sitt arbeid, avslutter Brøndshøi.
Overlevelseskurset har eksistert i dagens form siden 1968, og er blitt så populært at nederlenderne ikke får lov å fly over 60 grader nord før de har deltatt på et. Denne ukens kurs har deltakere fra Danmark, England, Tyskland, Frankrike og Nederland.
|
|
